- Noen år i en «legal tech start up» gjør deg attraktiv som jurist
Tale Skjølsvik tror det hierarkiske systemet i jusverdenen står for fall.
- Å jobbe noen år i en «legal tech start up» kan gjøre deg attraktiv som jurist i fremtidens arbeidsmarkedet. Mange vil ønske å ansette folk med teknologikompetanse og forståelse og man vil med stor sannsynlighet være attraktiv for advokatfirmaene, sier Tale Skjølsvik.
Hun er professor i informasjonsteknologi ved OsloMet og har en doktorgrad i strategi fra BI. Skjølsvik jobber for tiden med å lage en global database over »legal tech» oppstartsselskaper.
Skjølsvik skal se på selskapenes forretningsmodell, hvilken teknologi de bruker og om det er jurister eller teknologifolk som er gründerne.
- Det vil oppstå mange nye spennende arbeidsplasser for jurister i årene som kommer, sier hun.
Muligheter
Torsdag denne uka skal Skjelsvik snakke om nettopp juridiske tjenester i endring under arrangementet «Bobler og paragrafer – innovasjon i den juridiske verden» i regi av Juristforbundet .
- Det vil skje mange endringer for dagens jurister. Mitt råd er å se på det som et stort potensiale for både å lære seg teknologi og for å forståjuridiske problemstillinger bedre, sier hun.
- Det vil også dukke opp mange nye juridiske problemstillinger knyttet til ny teknologi: hvordan skal dette reguleres, hva er lov og hva er ikke lov?
- Hierarki for fall
Mange av dagens studenter vil møte et annerledes og også tøffere arbeidsmarked.
- Det hierarkiske systemet i jusverdenen står nok for fall, selv om det vil ta tid. Dette kan være en god mulighet for de yngre som har relativt få innarbeide rutiner og som evner å tilegne seg ny kompanse raskt. De kan, hvis de vil, få en sentral plass i en bransje hvor noen enkeltpersoner og seniorer har tatt stor plass og hatt mye makt, sier Skjølsvik.
Hun mener den teknologiske utviklingen gir de unge er mulighet til bidra og markere seg i større grad tidlig i karrieren.
- Når det er sagt er ikke dette bare de unges ansvar. Det blir stadig viktigere å forstå hvordan man skal nyttiggjøre seg av forskjellige typer kompetanse og å få til bedre samhandling på tvers av generasjoner og organisasjoner.
- Juristen rammer inn
I forbindelse med sitt arbeid og forskning har Skjølsvik vært ute hos mange norske advokatfirmaer og vært i kontakt med legal tech-firmaer nasjonalt og internasjonalt.
Hun forteller at det skjer mye utvikling og at stadig flere er opptatt av å gjøre juridiske prosesser enklere ved hjelp av teknologi. Det er blant annet fokus på bedre og digitale kontrakter, å gi kundene mer tilgang på informasjon og å tenke forebyggende for å hindre at man kommer til et punkt hvor det oppstår en rettstvist.
- Juristen har ekstremt mye å bidra med når det gjelder hvordan man rammer inn en sak og for å forstå hvor skoen trykker. Selv om en del prosesser blir enklere er vi langt fra å erstatte en jurist med en maskin, sier hun.
Paneldebatt
Under torsdagens arrangement vil også professor i innovasjon ved BI, Peder Inge Furseth, skal snakke om innovasjon, kultur og verdiskapning.
Etter foredragene vil Skjølsvik lede et debattpanel med juridisk direktør i DnB, Audun Moen, advokat og daglig leder i BAHR Leap, Elise Johnsen Kirkhus, teknologidirektør i Microsoft Shahzad Rana og tingrettsdommer Espen Bjerkvoll.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.