Digitalisering av offentlig forvaltning
«Etter mitt syn må vi også på et mer prinsipielt grunnlag diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering av offentlig forvaltningsvirksomhet» skriver Håvard Holm, president i Juristforbundet.
Inspirert særlig av Lovkonferansen 2019, arrangert av juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, benytter jeg denne kommentaren til å berøre noen sider ved den pågående digitalisering av offentlig forvaltning.
Les også om Nav som vil bygge et digitalt juridisk miljø
Automatisering av vedtak ved bruk av algoritmer («robotisering»), er allerede i bruk i store offentlige virksomheter, blant annet i Skatteetaten, i NAV og i utlendingsforvaltningen.
I disse dager får de fleste av oss et skatteoppgjør som har vært gjenstand for en fullt ut automatisert behandling, mange av oss uten en gang selv å ha trykket «send» på den ferdig utfylte skattemeldingen. Dette er utvilsomt et gode, både for den enkelte og for samfunnet.
Det samme er tilfelle for behandling av søknader om diverse ytelser fra NAV, for eksempel alderspensjon. Begunstigende vedtak i saker om familiegjenforening treffes i UDI av «Ada». Det er grunn til å tro at det meste av offentlig masseforvaltning, i en ikke alt for fjern fremtid, vil bli gjenstand for tilsvarende behandling.
Denne utviklingen vil utvilsomt medføre en betydelig effektivisering av offentlig sektor. Det er en utvikling vi alle i utgangspunktet bør ønske velkommen.
En forutsetning for det, er imidlertid at endringene gjennomføres på en måte som sikrer at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt. Dette oppnås – forenklet sagt – ved at de teknologiske løsninger innrettes etter det juridiske rammeverk, ikke omvendt.
Det er et lederansvar å sørge for at juridisk kompetanse gis en slik plass i utviklings- og endringsprosessene i de enkelte virksomheter, at disse sentrale hensyn blir tilstrekkelig vektlagt. Det er dessverre signaler som tyder på at dette ikke er normalsituasjonen i pågående prosesser i store offentlige virksomheter, og Juristforbundet vil engasjere seg i spørsmålet fremover.
Etter mitt syn må vi også på et mer prinsipielt grunnlag diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering av offentlig forvaltningsvirksomhet.
Automatisering av begunstigende vedtak vil for de færreste anses problematisk, men etter mitt syn vil dette lett kunne stille seg annerledes med hensyn til negative/tyngende vedtak.
Vi lever i et samfunn som er preget av høy grad av tillit, også mellom innbyggerne og offentlige myndigheter. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at omfattende automatisering av offentlige tjenester vil kunne føre til økt fremmedgjøring.
Vi må ikke risikere at tilliten til offentlige organer, og legitimiteten til forvaltningsvedtak, blir svekket som følge av denne utviklingen. Det vil i tilfelle være en høy pris å betale for effektiviseringsgevinstene. Dette er aspekter ved utviklingen som må vies oppmerksomhet fremover, både i de ulike sektorer/fagmiljøer og på politisk nivå.
Det vil være en viktig oppgave for Juristforbundet, å sørge for at så skjer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.