Streik i Oslo kommune: - Denne streiken er utrykk for en desperasjon. Nok er nok
Fredag møtte de streikende opp utenfor rådhuset hvor blant andre Akademikerne-leder Kari Sollien og forhandlingsleder Erik Graff holdt appeller.
Natt til fredag brøt Akademikerne meklingen med Oslo kommune, og 140 medlemmer er nå ute i streik.
Fredag møtte de streikende opp utenfor rådhuset hvor blant andre Akademikerne-leder Kari Sollien og forhandlingsleder Erik Graff holdt appeller.
- Jeg er utrolig glad og stolt over denne markeringen. Dette er viktig for alle akademikere og alle oss som bor i denne byen, sa Sollien til de fremmøtte.
Akademikerne mener Oslo kommunes tilbud ikke prioriterer grupper med høy utdanning. De mener at lønnsforhandlingene bør skje på den enkelte arbeidsplass, slik det er i resten av kommune-Norge.
Erik Graff er Akademikernes forhandlingsleder i Oslo kommune:
- Vi har prøvd å få gjennomslag for et annet lønnssystem gang på gang. Denne streiken er utrykk for en desperasjon. Nok er nok. Nå måtte vi si klart ifra. Det vi krever er overhodet ikke noe ekstremt, bare det som alle andre kommuner har og det som nå utvikles i statlig sektor. Oslo kommune er her en gammeldags aktør. 52 000 ansatte får lønnen sin fastsatt av fire, fem personer i sentraladministrasjonen, sa han.
- Vi vet vi har støtte blant etatsledere, men de tør nok ikke å si det offentlig. Dette er en helt nødvendig streik.
- Mister kompetanse
Thale Blanck Torkildsen er jurist i Byrådsavdeling for næring og eierskap og tillitsvalgt for Juristforbundet i Oslo kommune. Hun sitter også som 2. varamedlem i forbundets hovedstyre.
Hun forteller om stort engasjement når vi møter henne utenfor rådhuset.
- Denne streiken er viktig for at Oslo kommune skal kunne ha god kompetanse i hele kommunen. Det får man ved at man i lokale forhandlinger kan tilrettelegge for at det er et lønnsnivå som gjør at man beholder kompetansen, sier hun.
Torkildsen mener det er en utfordring at mange unge jurister forsvinner fra kommunen etter en stund på grunn av manglende lønnsutvikling.
- Vi ser at vi har et utdatert lønnssystem, og trenger virkemidler for å beholde gode folk, sier hun.
- Vi streiker for hele kommunen, så vi streiker så lenge vi må, sier Torkildsen.
41 jurister i streik
De 140 som er tatt ut i streik jobber alle i rådhuset i Oslo: 119 fra byrådsavdelingene og 18 personer er fra bystyrets sekretariat. I tillegg inkluderer det tre hovedtillitsvalgte i kommunen.
Foreningene som omfattes av uttaket er Juristforbundet, Samfunnsviterne, Econa, Samfunnsøkonomene, Naturviterne, Afag, Tekna og Nito.
Av Juristforbundets medlemmer er streikeuttaket på 41 personer.
– I dag bestemmer noen få personer lønna til tusenvis av ansatte i hele kommunen. De ansattes kompetanse og ansvar har lite å si i forhandlingene, og lønnen bestemmes uavhengig av de ulike arbeidsplassenes behov. Vi har ikke råd til et arbeidsliv der dette ikke har betydning, sier forhandlingsleder Erik Graff til NTB.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.