42 prosent av små kommuner mangler juridisk kompetanse
Kommunene sier de ikke har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet, ifølge ny rapport.
Telemarksforsking har undersøkt situasjonen i de minste kommunene med under 3000 innbyggere, og en ny rapport ser på områdene kompetanse og kapasitet, politisk og administrativ styring, utvikling og innovasjon og interkommunalt samarbeid
Det er gjennomført en kartlegging av andelen av kommunene som har fagpersonell på høyskole eller universitetsnivå i egen organisasjon.
Den viser at det er betydelige forskjeller mellom små og store kommuner når det gjelder forekomst av fagpersonell med høyere utdanning i kommuneorganisasjonen. Dette gjelder blant annet jurister.
Ikke kompetanse
I undersøkelsen, rettet mot kommuner under 3000 innbyggere, er det også stilt spørsmål om kommunene mener de har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet for ulike stillingstyper.
De tre øverste stillingsområdene hvor flest kommuner svarer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse er:
· Psykologer (51 %)
· Jurister (42 %)
· Fagstillinger innen miljøvern og klima (38 %)
På en del områder er det også en viss andel av kommunene som oppgir at de har tilgang på kompetanse via kjøp fra private. Dette gjelder i størst grad jurister (35 %), ifølge undersøkelsen.
Få søkere
«Den største utfordringen er at kommunene har for få innbyggere og brukere til å kunne etablere et fagmiljø, at kommunen er for liten til å kunne etablere fulle stillinger, og at det er vanskeligheter med å få kvalifiserte søkere. Det er også en del kommuner som peker på mangel på økonomiske ressurser i kommunen og vanskeligheter med å holde på kompetanse», skriver Telemarksforskning.
Kommunene sier også at de er presset administrativt, og at en og samme person har et bredt ansvarsområde. Det vises også til at det slik sett kan være krevende å ha oversikt over, og tilfredsstille nasjonale føringer og krav.
«Kommunene signaliserer behov for samarbeid om mange ulike administrative oppgaver i årene som kommer. Det dreier seg bl.a. om økonomi, regnskap, lønn, juridisk rådgivning, saksbehandling og post- og arkivsystemer», heter det i rapporten.
– Uten kollegaer
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland mener rapporten bekrefter og understreker behovet for fortsatt kommunereform.
− Mange små kommuner sliter også med å skaffe kvalifiserte folk innenfor spesialiserte tjenester fordi de har for få innbyggere og brukere til å etablere et skikkelig fagmiljø. Hvis du er nyutdannet jurist eller barnevernspedagog, er det ikke så attraktivt å starte karrieren i en kommune uten kollegaer med samme bakgrunn, sier Mæland i en pressemelding.
– Bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer
I kommuneproposisjonen som ble lagt frem i dag, foreslår Regjeringen at kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020.
Akademikerne mener likevel at kommunebudsjettet ikke hjelper kommunene med å rekruttere kompetanse.
– Vi forventer at kommunene moderniserer tjenestene og driver mer effektivt. Samtidig vet vi at utgiftene til eldreomsorg vil øke. Dersom de frie inntektene blir nærmere milliarden vil det bli en svekkelse av kommunenes handlingsrom. Det bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer i kommunene, sier Akademiker-leder Kari Sollien.
Men Akademikerne er positive til at Regjeringen varsler at statlig øremerking skal reverseres og at disse midlene skal innlemmes i de frie inntektene.
– Kommunene har fått flere kompetansekrevende oppgaver, og mer ansvar for å ivareta nasjonale hensyn blant annet innenfor arealplanlegging og miljø. Skal kommunene lykkes må de kunne tiltrekke seg dyktige fagfolk og bygge gode fagmiljøer. Dette budsjettet gir dessverre kommunene lite hjelp med utfordringene, sier Sollien i en pressemelding.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.