– Retten bør større grad skjerme mindreårige i straffesaker mot offentlighet og media
Arbeidsgruppe med nye anbefalinger når barn møter i domstolen.
«Domstolsbehandling til barnets beste» er et prosjektarbeid i regi av Domstoladministrasjonen (DA), som nå kommer med anbefalinger når barn møter i domstolene.
Blant forslagene er:
Større bruk av planleggingsmøter, for å kunne tilrettelegge for det enkelte barns behov.
Større fleksibilitet i gjennomføringen av hovedforhandlinger hvor barn møter som part, et mer bevisst forhold til barnas behov for informasjon om hva som skal skje, gitt i en form som de har mulighet til å forstå.
At retten i større grad enn i dag, bør skjerme mindreårige i straffesaker mot offentlighet/ media.
Å gi alle barn som ønsker det, mulighet til å snakke direkte med de eller dem som skal avgjøre saken.
Arbeidet bak anbefalingene har vært gjennomført av en tverrfaglig gruppe bestående av dommere, advokater, psykologer mv. Denne arbeidsgruppen har jevnlig møtt unge tilknyttet Forandringsfabrikken - en stiftelse som arbeider for å forbedre barnevern, psykisk helsehjelp, skole og rettssystem.
– Nødt til å se den rettslige prosessen fra annet ståsted
«Ungdommene har egen erfaring med å være i rettssak og har gitt anbefalinger på forbedringspunkter i den rettslige prosessen både i barnevernssaker, foreldretvistsaker, og straffesaker hvor tiltalte/ siktede, fornærmede eller vitne er under 18 år», skriver DA.
Arbeidsgruppens leder har vært tingrettsdommer Anita Jarvoll Hekneby i Kristiansand tingrett.
– Dette har utfordret oss ved at vi har vært nødt til å se den rettslige prosessen fra et annet ståsted enn vi er vant til, samt til å tenke friere rundt hvordan en rettsprosess kan gjennomføres. Fundamentet for de anbefalingene arbeidsgruppen har valgt å gi, er naturligvis forsvarlige barnefaglige vurderinger og lovens ordning, sier hun om samarbeidet med Forandringsfabrikken.
Hvert år behandler domstolene ca. 3500 saker etter barnelov og barnevernlov. I tillegg behandler domstolen svært mange straffesaker årlig, hvor barn under 18 år er involvert, enten som fornærmet, vitne eller tiltalt.
Mediedekning
I veiledningen som handler om åpne og lukkede dører under hovedforhandling i straffesaker heter det blant annet:
«Hensyn som særlig gjør seg gjeldende i vurdering av lukkede dører når tiltalte er under 18 år, er blant annet unngåelse av identifisering av barnet i offentlighet, og reintegrasjon av barnet etter rettsprosessen».
«Det foreligger ofte en sterk selvjustis i ungdomsmiljøet, og dersom tiltalte forklarer seg om forhold som involverer andre personer, kan dette få store konsekvenser for tiltalte i hans / hennes hverdag gjennom utestengelse, eller ved at tiltalte blir utsatt for plagsom atferd, fysiske avstraffelser o.l. Det er derfor grunn til å legge stor vekt på hva tiltalte selv ønsker i spørsmålet om lukkede dører.»
Om mediedekning heter det blant annet:
«Media klarer i liten grad å anonymisere tiltalte med tanke på ungdomsmiljøet, da ungdommene ofte har god oversikt over hva som skjer i deres nærmiljø, og det skal svært lite informasjon til før tiltalte identifiseres. Retten må derfor vurdere om forhandlingene også skal lukkes for pressen.»
«Det er mulig å lukke dørene for deler av forhandlingene, eller nedlegge referatforbud for enkelte opplysninger. Flere rettsavgjørelser gir indikasjon på at det må foretas en nyansert vurdering for ulike deler av straffesaken, i hvert fall når det gjelder pressens tilstedeværelse (eventuelt med referatforbud).»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.