- Dommere som avgjør «barnets beste» bør ha psykolog­faglige kunnskaper i tillegg til juridiske

Regjeringen kunngjorde ved pressemelding den 06.02.19 at de ikke vil gå videre med forslaget fra særdomstolsutvalget om egen barnedomstol for foreldretvister og tvangssaker etter barnevernloven.

Regjeringen ønsker i stedet å se på forslaget om at et bestemt utvalg tingretter skal behandle disse sakene.

Regjeringen går heller ikke videre med forslaget om særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle barnesakene. 

Særdomstolsutvalgets forslag

Særdomstolsutvalget foreslo i NOU 2017:8 å samle behandlingen av saker etter barnevern- og barneloven for enkelte regionale tingretter. Utvalget gikk inn for at tingretten bør være første instans for avgjørelse av både foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven.

Videre foreslo utvalget å innføre særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle saker etter barne- og barnevernlov.

I dag overprøves barneverntjenestens anvendelse av barnevernloven av Fylkesnemndene i første instans, mens tingretten behandler saker etter barneloven i førsteinstans.

Utvalget foreslo å legge ned fylkesnemndene og utnevne fylkesnemndslederne som tingrettsdommere. Dette forslaget ble ikke videreført. Bakgrunnen for dette er ønsket om å hegne om domstolenes rolle som kontrollør av forvaltningen i barnevernssakene.

Regjeringen ønsker derfor at fylkesnemndene fortsatt skal treffe vedtak i barnevernssakene.

Heller ikke forslaget om å innføre særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle saker etter barne- og barnevernlov ble videreført.

Vårt syn på saken

Vår erfaring er at det i dag er store forskjeller på behandlingen av saker etter barneloven fra tingrett til tingrett.

Til tross for at det finnes en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister, hvor det gis føringer for gjennomføring av planmøter, høring av barn, mm. tolkes og praktiseres dette ulikt innenfor de enkelte domstoler.

Noen domstoler, som f.eks. Oslo tingrett, har til og med egne, interne retningslinjer for hvor hvordan saker etter barneloven skal håndteres. Ved andre domstoler synes det overlatt mer til den enkelte dommer hvordan prosessen skal foregå. Dette bidrar til uforutsigbarhet, som vi mener er svært uheldig.

En mer samlet og ensartet behandling av saker etter barnevern- og barneloven, vil etter vår vurdering kunne avhjelpe overnevnte utfordringer, og følgelig er vi positive til regjeringens forslag. En positiv tilleggseffekt ved å samle barnesaker, er økt kompetanse hos dommere idet en slik ordningen sikrer omfattende erfaring innen saksfeltet. 

Særskilt kompetansekrav til dommere

Saker etter barneloven kan oppleves som krevende for en dommer, blant annet fordi de ofte reiser kompliserte psykologfaglige problemstillinger. De sakkyndiges kompetanse og arbeide med saken kan naturligvis også variere, og det er ofte behov for at det stilles kritiske spørsmål til de sakkyndige psykologene.

Vår erfaring er dessverre at dommere sjeldent stiller slike kritiske spørsmål til de sakkyndige, og det er få dommer som avsies i strid med den sakkyndiges anbefaling.

En plikt for dommere til å tilegne seg psykologfaglig kunnskap, kunne bidratt til å ivareta dommerens mulighet til å overprøve de sakkyndiges vurderinger på en bedre og mer forsvarlig måte.

På bakgrunn av overnevnte mener vi at dommere som avgjør «barnets beste» bør ha psykologfaglige kunnskaper i tillegg til juridiske.

Derfor synes vi det er synd at utvalgets forslag om særskilt og obligatorisk opplæring av dommerne som skal behandle foreldretvister og tvang etter barneloven, ikke følges opp videre.