Vil ha forslag til kandidater til Rettssikkerhetsprisen
Rettssikkerhetsprisen har vært delt ut siden 2006.
Hvert år deler Juristforbundet ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
- Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
- Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
- Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
- Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Nå ønsker Juristforbundet forslag til kandidater til årets pris. Prisen er et stipend på 75 000 kroner som deles ut på Rettssikkerhetskonferansen 16. oktober 2019.
Rettssikkerhetsprisen har vært delt ut siden 2006.
Statuttene for rettssikkerhetsprisen
Les mer på juristforbundet sine sider og send inn ditt forslag
Fjorårets vinner
Rettssikkerhetsprisen for 2018 ble tildelt Nils Asbjørn Engstad for hans ”langvarige, frivillige arbeid for domstolenes uavhengighet, både nasjonalt og internasjonalt.”
Les hele intervjuet med Engstad i Juristen etter at han mottok prisen
Engstad er til daglig dommer i Hålogaland lagmannsrett, og leder av Utmarksdomstolen for Finnmark. Han har tidligere blant annet arbeidet som advokat og vært statssekretær i Justisdepartementet. Siden 2004 har han vært Norges representant i Europarådets konsultative råd av dommere (CCJE), og var rådets president i 2016-2017. CCJE har en sentral rolle i vurdering og utforming av anbefalinger og retningslinjer for rettssystemene i Europa. Han sitter også i Domstolkommisjonen, som utreder domstolenes organisering her i landet.
– Jeg er en ydmyk og stolt mottaker av prisen. Det er en anerkjennelse av et arbeid som ikke bare er mitt, men også domstolenes, Dommerforeningens og Europarådets. Prisen er en stor inspirasjon til å holde fram med arbeidet. Det er en pris som betyr mye for å rette oppmerksomhet mot viktige rettssikkerhetsspørsmål, sier han.
I juryens begrunnelse heter det blant annet:
”I en tid rettsstaten er under press også i våre nære omgivelser, synes juryen det er prisverdig at representanter for dommerstanden bruker egen tid og ressurser på å arbeide aktivt for å forebygge denne utviklingen og for å bidra til å skape oppmerksomhet hos politikere og blant allmenheten om betydningen av uavhengige domstoler, som rettsstatens fundament. Nils Asbjørn Engstads særlige innsats over mange år gjør ham, etter juryens syn, til et lysende eksempel til inspirasjon og etterfølgelse”, skriver juryen for prisen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.