Stolte prisvinnere hedret for rettssikkerhetsarbeid
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner og leder Fakhra Salimi trakk fram samspillet med jurister da senteret mottok Rettssikkerhetsprisen.
– Vårt samarbeid med jurister har værtviktig for arbeidet vårt, sa Fakhra Salimi da hun mottok den gjeveprisen under Rettssikkerhetskonferansen i regi av Juristforbundeti oktober.
Det var tidligere justisminister KnutStorberget som delte ut prisen på vegne av juryen.
Fakhra Salimi pekte på organisasjonersom Juss-Buss og JURK og flere advokater som har vært avgjørendestøttespillere.
– Utfordringene er fortsatt mange. Deter flere lover som må endres for bedre minoritetskvinners rettssikkerheti Norge. Det gjelder for eksempel utlendingsloven, ekteskapslovenog arbeidsmiljøloven, sa Salimi.
Hun mener Norge står overfor en rekkeutfordringer i årene som kommer, knyttet til minoritetskvinner.
– Både eldre og yngre innvandrerkvinnerhar spesifikke problemer. For unge kan det dreie seg om at man ikkeklarer å komme seg inn i arbeidslivet. For eldre kan det være atman ikke har opparbeidet seg rettigheter til full pensjon. Hvisdet ikke endres regler her, vil vi se mange fattige i årene somkommer, mener hun.
MiRA Ressurssenter for innvandrer- ogflyktningkvinner er en ikke-statlig organisasjon for innvandrer-og flyktningkvinner. Senteret er en møteplass for kvinner og jentermed minoritetsbakgrunn og ble opprettet i 1989. Senteret jobberblant annet med spørsmål om likestilling, vold mot kvinner og forebyggingav tvangsekteskap. De tilbyr krisehjelp og rådgivning samt gratisadvokathjelp og juridisk rådgivning. Senteret jobber også rettspolitisk.
Senteret og dets leder Fakhra Salimifår Rettssikkerhetsprisen for sitt bidrag til minoritetskvinnersrettssikkerhet.
–Stor ære
– Det er en stor ære å motta en slikviktig pris fra det juridiske miljøet. Denne prisen er med på åsynliggjøre utfordringene minoritetskvinner står overfor når detgjelder rettssikkerhet i Norge. Med prisen sender også Juristforbundet ettydelig signal om at sivilsamfunnets arbeid for å styrke rettighetenefor utsatte grupper i samfunnet er viktig. Rettighetsarbeid er etfelles ansvar som vi alle må ta. Både de som utformer lovverketog jobber med lovgivning, og sivilsamfunnet som ser hvordan lovenefungerer i praksis, sa Fakhra Salimi til Juristkontakt i forrigeutgave.
MiRA-Senteret har jobbet med å styrkeminoritetskvinners rettssikkerhet i Norge i over 25 år, blant annetgjennom utstrakt informasjons- og bevisstgjøringsarbeid.
– Gjennom dette arbeidet har vi kunnetpåpeke og belyse svakheter i det norske rettssystemet, for eksempelknyttet til familiegjenforening. På 1980-tallet startet vi en offensivkamp mot den daværende regelen om to års botid før man kunne fåopphold på selvstendig grunnlag. Etter hvert kom også mange andreorganisasjoner på banen, deriblant krisesentrene. Dette resultertei en egen forskrift, kalt mishandlingsbestemmelsen, som bidro tilat kvinner som utsettes for vold får opphold uavhengig av botid.Dette var et viktig steg på veien for å styrke voldsutsatte minoritetskvinnersrettssikkerhet. Prisen vi nå mottar, gir oss inspirasjon til å fortsette kampenfor minoritetskvinners rettigheter, sa Salimi.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.