Nytt regjeringskvartal: – Arealnormen per ansatt må være nøktern
Det kan bli «free seating» og stor bruk av kontorlandskap.
– I gjenoppbyggingen må vi holde kostnadene nede. Arealnormen per ansatt må derfor være nøktern. Vi går inn i tider hvor vi må regne med strammere økonomi. Dette må vi også ta hensyn til når det gjelder utbyggingen av regjeringskvartalet, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i forbindelse med at stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal ble lagt fram 10 april.
Regjeringen har så langt i prosjektet lagt til grunn et arbeidsplassareal på 13 m2 per ansatt. Det omfatter alle støttefunksjoner knyttet til arbeidsplasser og internt trafikkareal i arbeidssoner. Det dekker også sosiale soner og møteplasser m.m.
Den totale arealnormen per ansatt er på 23 m2– når man inkluderer alt areal og alle funksjoner, inklusive yttervegger og tekniske rom, unntatt parkering.
I stortingsmeldingen heter det at dagens departementslokaler er lite arealeffektive:
«Nytt regjeringskvartal er et svært kostbart prosjekt og regjeringen har en klar målsetting om å bygge de nye regjeringsbygningene med høyere arealeffektivitet enn i dag.»
Fleksibilitet
Planene for det nye regjeringskvartalet bygger på stor fleksibilitet og mer deling av areal.
Et standard kontorareal i nytt regjeringskvartal skal etableres med ulike soner:
«Alle ansatte skal tilhøre en hjemmebase, altså et fast område sammen med sin organisatoriske enhet og sine nærmeste kolleger.
Skal man jobbe med konsentrasjonsarbeid, f.eks. i forbindelse med utredningsarbeid, meldingsarbeid eller arbeid med lovtekster, så skal det finnes tilstrekkelig med stillerom og/eller stillesoner der den type arbeid kan utføres.
Skal man arbeide sammen i team eller grupper i prosjekter så skal det være rikelig tilgang på multirom og samhandlingsarealer som passer til den type arbeidsprosesser», beskrives det i meldingen.
Det beskrives også en sosial sone med mulighet for sosialisering og kaffepauser osv – og at garderober, WC, personlige skap osv. plasseres i tilknytning til den sosiale sonen.
I tillegg til det arealet hvert enkelt departement får tildelt, er det tenkt satt av noe plass til ulike typer arbeidsplasser spredt rundt. Disse vil være tilgjengelige for alle ansatte i alle departementene.
«Free seating»
I planene bygger man på et konsept hvor hovedanbefalingen er aktivitetsbaserte arbeidsplasser med «free seating» og underdekning.
Antallet ordinære arbeidsstasjoner skal da utgjøre 75 pst. av de ansatte som har hjemmebase i kontorarealet, og at ingen har fast plass.
«Velger man dette alternativet, så gir det både muligheter for å etablere konsentrasjonsarbeidsplasser og meget gode variasjons- og valgmuligheter for øvrig for den enkelte.
Arbeidsplasskonseptet er imidlertid så fleksibelt at det også gir rom for å kunne velge fast plass til deler av eller alle ansatte i et departement. Velger man fast plass til alle, vil det gi klart mindre variasjonsmuligheter i form av konsentrasjonsarbeidsplasser og multirom», heter det.
Ikke cellekontorer
Og videre:
«Anbefalingen i det godkjente rom- og funksjonsprogrammet er derfor helt klart å velge en løsning med free seating og underdekning av ordinære arbeidsstasjoner.
Arbeidsplasskonseptet og den fastsatte arealrammen åpner imidlertid ikke for cellekontor til alle. Statsbygg har beregnet at fast plass til alle og 50 pst. cellekontor vil kreve opp mot 20 000 m2 ekstra areal til en merkostnad på rundt 1,5 mrd. kroner.»
Det legges opp til at alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, samles.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.