Oppforder jurister i staten til å vurdere jobbskifte oftere
Det er jobbskifte som gir mest lønnsøkning.
Det er skifte av jobb som fører til mest lønnsøkning – for eksempel viser en undersøkelse foretatt av NITO at 84 prosent av dem som forhandler om lønn ved jobbskifte får bedre lønn.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier undersøkelser helt klart viser det samme bildet;
– Den største lønnsveksten skjer ved ny lønnsinnplassering i ny stilling, sier han.
– Lærdommen vi må begynne å ta inn over oss, er at våre medlemmer må skifte jobb forholdsvis ofte. I alle fall oftere enn det den gjennomsnittlige statsansatte jurist gjør i dag, sier Bromander til Juristen.
Han mener det er få yrkeskategorier som har større spennvidde i aktuelle stillinger, og at jurister lett kan flytte på seg mellom privat, statlig og kommunal sektor.
Det kan bety muligheter til å justere opp lønnen.
– Konsekvens av arbeidsgiverpolitikken
– Men at det er behov for å skifte stilling oftere enn før er ikke nødvendigvis det jeg mener er den riktige politikken. Det er en konsekvens av den lønns- og arbeidsgiverpolitikken vi ser i staten i dag, sier han.
Bromander mener det derimot er store fordeler ved at jurister blir i jobben og at mer må gjøres for å hindre gjennomtrekk. Han peker blant annet på større grad av tilrettelagt karriereløp for at dyktige forvaltningsjurister skal kunne stå lenger i stillingen.
Når det gjelder vårens lønnsoppgjør, har både Juristforbundets leder og Akademikerne signalisert forventning om reallønnsvekst.
– Det har jeg en klar forventning om. Samtidig gjør jeg meg noen betraktninger over at en nesten samlet arbeidstakerside er fornøyd bare fordi vi får reallønnsvekst i år. Det er litt sånn; «kryss i taket», vi kan forvente oss reallønnsvekst. Det er spissformulert selvfølgelig, men samtidig illustrerende for hva lønnsoppgjørene har blitt, sier Bromander.
Han mener det viser at det må tenkes nytt blant både arbeidstakere og tillitsvalgte. Men også på arbeidsgiversiden.
Lønnsutvikling
– Jeg antar at mange statlige arbeidsgivere må gjøre sine egne vurderinger av hvordan de skal ivareta sine ansattes lønnsutvikling når det ikke lenger sikres ved det sentrale oppgjøret. For statlige arbeidsgivere ivaretar ikke lenger sine ansatte og deres lønnsutvikling ved å hvile seg på det årlige lokale lønnsoppgjøret alene.
Bromander sier han, etter at Akademikerne har fått en egen Hovedtariffavtale i staten, får spørsmål om manglende reallønnsvekst er en følge av den egne avtalen.
– Det er det ikke. En egen avtale tilsier at vi får bedre lønnsutvikling enn ved en felles, da lønnsmidlene som settes av føres direkte tilbake til oss. Men hvor lite midler som faktisk settes av til de lokale forhandlingene har nok blitt synligere nå enn det var tidligere, ved sentrale oppgjør. Jeg tror de fleste ikke registrerte at de altfor sjelden hadde noen reallønnsvekst ved tidligere oppgjør. Men det er det som er realiteten, sier Bromander.
– Det er veldig mange år siden man kunne forvente å over år ha en reallønnsvekst som følge av lokale lønnsoppgjør alene. Det synes ikke som det er ønsket og villet arbeidsgiverpolitikk at de ansatte skal ha en jevn reallønnsvekst igjennom de lokale forhandlinger alene, sier han.
Dette er datoer for lønnsoppgjøret 2019:
Forhandlingsstart Spekter helse, 4. april
Forhandlingsstart kommunal sektor (KS), 11. april
Forhandlingsstart statlig sektor, 23. april
Forhandlingsstart Oslo kommune, 25. april
Forhandlingsstart KS Bedrift, 14. mai
Forhandlingsfrist KS Bedrift, 15. mai
Forhandlingsfrist for oppgjørene i staten, KS og Oslo kommune, 30. april
Forhandlingsfrist Spekter helse avtales ved oppstart forhandlinger, og vil være i mai.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.