Rapport: Kvinnelige jurister tjener 180.000 mindre enn menn i samme stilling
- Det kan vi ikke finne oss i, sier leder for Juristforbundets kvinneutvalg, og ber alle tillitsvalgte se på lønnsforskjeller på sin arbeidsplass.
Lønnsforskjellene kommer fram i en rapport som gjelder privat sektor, laget på oppdrag fra Juristforbundet - Privat.
- Jeg hører ofte fra folk i vår bransje at «Vi har jo kommet så langt, vi trenger ikke tenke på likestilling lenger». Jeg skulle selvfølgelig ønske det var sant, men det er fortsatt en lang vei igjen. Jurister og advokater er ikke best i klassen her, egentlig ganske langt i fra, sier Farah Ali.
Ali ble valgt til leder for det nyopprettede kvinneutvalget i Juristforbundet i fjor høst. Lønnsforskjeller, kvinners vilkår på arbeidsplassen og antall kvinner i lederstillinger er noen av tingene Ali vil bruke vervet til å se nærmere på.
- Jurist- og advokatbransjen er en tradisjonell bransje med stort forbedringspotensiale, sier hun.
180.000 mindre i året
Juristforbundet – Privat fikk i høst laget en rapport om verdiskapning av jurister i privat sektor. Den viser blant annet at det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, kvinnelige jurister tjener ca 180.000kr mindre enn sine mannlige kollegaer.
- Og da snakker vi i samme stilling, og det er da tatt hensyn til alder, yrkeserfaring og arbeidsoppgaver med samme ansennitet og like forhold ellers. Altså, kvinner får dårligere betalt for akkurat samme jobb. Det kan vi ikke finne oss i, sier hun.
Fri Fagbevegelse har gått gjennom SSBs statistikk over lønnen i over 300 yrker for å se på forskjellene mellom menn og kvinner. For jurister og advokater er kvinnelønnen 85 prosent av en manns lønn, og lønnsforskjellen ligger på 11.060 kroner i måneden.
De peker på at noe av årsaken kan ligge i at flere kvinner jobber deltid, samt at det jobber flere kvinner i det offentlige enn i det private.
Appell til tillitsvalgte
Selv jobber Ali som advokat i arbeidstakerorganisasjonen NITO som advokat, og fungerer i tillegg som nestleder for juridisk seksjon for tiden.
- Mange vil kanskje si at de ikke behandler kvinnelige og mannlige kollegaer ulikt, men skylder på at kvinner og menn slev velger ulikt.
Spesielt etter at kvinner har vært i foreldrepermisjon ser lønnsforskjellene mellom dem og mannlige kollegaer ut til å øke.
- Jeg snakket en gang med en mann som sa han hadde frarådet datteren å studere jus fordi det ville bli vanskelig å kombinere med familieliv, sier Ali, og fortsetter:
- Likestilling i arbeidslivet henger sammen med likestilling på hjemmefronten. Det er ingen hemmelighet at mange mannlige partnere ofte har mindre ansvar på hjemmefronten. Hvis man slipper å hente eller levere barn og gjorde mindre i hjemmet sier det seg jo selv at man har mer arbeidskapasitet og større mulighet til å gjøre karriere eller rykke oppover og bli partner.
Ali vil bruke Kvinnedagen til å oppfordre alle tillitsvalgte jurister å undersøke hvordan lønnsforskjellene mellom menn og kvinner er på akkurat sin arbeidsplass. Er det forskjeller må det tas opp med ledelsen.
- Det er min appell til de tillitsvalgte. Vi kan snakke om og være enige i at vi ikke vil ha slike forskjeller, men vi er nødt til å gjøre noe konkret for at ting skal skje. Det hjelper ikke med fine og flotte ord, og vi må begynne på grasrota, sier hun.
Flere kvinner på studiet
På jusstudiet har det de siste årene vært en overvekt av kvinner. I fjor var for eksempel 3259 av de 5225 søkerne på rettsvitenskap ved UiO kvinner. 1966 var menn.
Farah Ali påpeker at selv om det fortsatt er flest mannlige jurister ute i arbeidslivet, vil dette jevne seg ut på sikt ettersom flere kvinner studerer jus.
- Men jeg har ikke tålmodighet til å vente og se og og “satse” på at det går seg til. Vi må ta tak i problemene, sier hun.
Når utvalget er ordentlig på plass ønsker Ali å komme igang med en kartlegging av kvinnelige ledere og toppledere i det offentlige.
- Vi vet at det er færre kvinnelige partnere, men hvordan er det i det offentlige? Det er absolutt ikke mangel på kompetente kvinner i jusen, sier hun.
Få kvinnelige partnere
Også Katrine Bratteberg, visepresident i Juristforbundet, trekker frem at kvinner er i flertall på studiet og blant advokatfullmektigene, men at de sjelden når partnernivå i advokatfirmaene.
- I advokatbransjen er kvinneandelen på partnernivå i underkant av 20 prosent, påpeker Bratteberg.
- På Kvinnedagen vil jeg oppfordre alle kvinner og menn til å hegne om og fremme likestilling, enten du gjør det som forelder, kjæreste, partner, søsken, kollega, tillitsvalgt, leder eller politiker, sier hun.
Hun peker på en undersøkelse fra Amnesty som i fjor viste at kvinner hetses bort fra samfunnsdebatten.
- Dette er et alvorlig demokratisk problem. Når vi i dag markerer den internasjonale Kvinnedagen, er det viktig å ha med seg at kvinner, og menn, har måttet kjempe for kvinners rettigheter og vern mot diskriminering og undertrykkelse. Historien viser at likestilling ikke kommer av seg selv. Den krever dessverre et kontinuerlig arbeid.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.