- En dommer skal ikke slå neven i bordet
Jordskiftedommeren hisset seg opp og slo neven i bordet overfor en meddommer.
Tilsynsutvalget for dommere har konkludert med at jordskiftedommeren handlet i strid med god dommerskikk og at det er grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk.
Dommerens reaksjon kom under behandlingen av en skjønnsavgjørelse om erverv av veirett.
Veirett-saken ble behandlet av jordskiftedommeren og to skjønnsmedlemmer, en kvinne og en mann.
Følte seg trakassert
Kvinnen fortalte i sin klage at hun ikke kunne være enig i erstatningsfastsettelsen, og at det da oppsto «en ubehagelig stemning».
Hun fortalte også at hun flere ganger fremmet krav om tapt arbeidsfortjeneste, men at hun ble avvist, da «dommeren mente det var uhørt at hun som bonde/selvstendig næringsdrivende skulle ha større krav enn vanlig, i tillegg til at det var for sent å fremme kravet. Dommeren mente det var hennes plikt å sette seg inn i dette».
I klagen skrev hun at hun følte seg trakassert som person. Det skal imidlertid ha tilspisset seg ytterligere etter at dommeren gikk ut for å kopiere avgjørelsen.
I tilsynsutvalgets vedtak står følgende referert som sammendrag av kvinnens forklaring: «Da han kom tilbake, ytret hun at hun fremdeles var uenig i godtgjørelsen. Da slo dommeren knyttneven i bordet og sa «nå er det nok – det er for seint».
Avgjørelsen ble deretter sendt rundt bordet for signering, og – i følge kvinnen – signerte hun «med skjelven hånd og dårlig følelse i kroppen».
Bekreftet av vitne
Tilsynsutvalget for dommere skriver dette om sitt syn på saken:
«Klager har for det første framholdt at dommeren opptrådte i strid med god dommerskikk under skjønnskonferansen. Han respekterte ikke hennes synspunkter og ble hissig. Dommeren har bekreftet at han var kritisk til klagers synspunkter, men han var ikke hissig under drøftingene, bare engasjert. Det andre skjønnsmedlemmet har bekreftet at det var uenighet under konferansen og mener dette medførte at dommeren hisset seg opp.
Klager har også anført at dommeren opptrådte i strid med god dommerskikk da rettens medlemmer var samlet for å avhjemle skjønnet. Dommeren aksepterte ikke hennes krav om tapt arbeidsfortjeneste, han hisset seg opp og slo knyttneven i bordet. Dommeren har bekreftet at han mistet tålmodigheten og reagerte slik klager har beskrevet, noe han beklager. Hendelsesforløpet er bekreftet av det andre skjønnsmedlemmet som var tilstede under møtet».
I strid med god dommerskikk
I sitt vedtak understreker tilsynsutvalget betydningen av at en dommer opptrer med respekt overfor meddommerne.
«Rettens leder har et særlig ansvar for å tilse at skjønnsmedlemmer / meddommere blir behandlet med respekt og har full anledning til å stemme i samsvar med sitt syn, jf. utvalgets vedtak i sak 17-015. Det er spesielt viktig at de som gjør tjeneste som skjønnsmedlem for første gang blir ivaretatt på en god måte.»
«Tilsynsutvalget mener dommeren ikke har vist tilstrekkelig respekt for klagers synspunkter og stemmegivning. Det er ikke forenlig med god dommerskikk å hisse seg opp og vise manglende tålmodighet. En dommer skal heller ikke slå neven i bordet, verken for å markere at et spørsmål er ferdig debattert eller av andre grunner. Tilsynsutvalget finner at innklagede samlet sett har handlet i strid med god dommerskikk. Etter dette finner utvalget at det er grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.