- Dommere har og skal også ha god mulighet til å uttale seg i offentligheten
Ola Johan Settem ser på hvilke konsekvenser det kan ha at dommere kommer med meningsytringer i sin nye bok.
Settem, som er førsteamanuensis ved avdeling for rettsvitenskap på Universitetet i Stavanger, forteller at det overordnede funnet er at det jevnt over skal mye til for at en dommer skal erklæres inhabil på grunn av meningsytringer.
- Det handler oftere om omstendighetene rundt og om de er veldig spesielle, sier han.
Han har gjennomgått avgjørelser fra Høyesterett og sett på en del saker hos Tilsynsutvalget for dommere, som riktignok ikke vurderer habilitet.
Han trekker også frem relevante avgjørelser og praksis fra EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen).
Arbeidet er avgrenset til å handle om meningsytringer som ikke eksplisitt er knyttet til en konkret sak. Det kan for eksempel være politiske ytringer eller ytringer om rettslige spørsmål.
Tre tilfeller
Settem trekker i boka spesielt frem tre tilfeller hvor en dommers ytringer i offentligheten kan føre til inhabilitet i en konkret rettssak:
- At dommeren hadde en formell rolle ved utarbeidinga av en lov eller har vært involvert i lovforarbeidene.
- At dommeren har ytret noe som er problematisk utfra grunnleggende rettsprinsipper. Et eksempel på denne fra EMD er en dommer som hadde kommet med rasistiske ytringer.
- At en dommer kommer med generelle rettslige synspunkter veldig tett opptil en sak som omhandler det samme.
Settem trekker også frem et eksempel hvor Høyesterett i to ulike saker har vurdert habiliteten til en sakkyndig dommer i barnevernsaker.
Den aktuelle dommeren hadde i den ene saken skrevet en kronikk kort tid før saken. Høyesterett mente domsavgjørelsen i for stor grad lignet kronikken og mente dommeren var inhabil. I en annen sak, som også dreide seg om barnevern, fant Høyesterett at dommeren ikke var inhabil.
Høy terskel
Ifølge Settem varierer det hvem som tar opp habilitetsspørsmålet. Det kan være en av partene i saken, meddommere eller den aktuelle dommeren selv som ønsker en avklaring.
- Dette kunne nok vært tema i flere saker, men terskelen for å erklæres inhabil er såpass høy, at det i praksis ikke tas opp så ofte, sier Settem.
- Jeg kan trygt si at norske dommere har god mulighet til å uttale seg i offentligheten uten at det fører til inhabilitet. Nettopp at de skal ha denne muligheten til å delta i offentlig debatt er også en av grunnen til at Høyesterett har operert med en så høy terskel.
Likevel mener Settem det nok er en kultur blant dommere hvor de fleste er forsiktige med å ytre seg i offentligheten, i alle fall i rene politiske saker.
- Det er i samsvarer med de etiske prinsippene for dommere hvor det heter at de skal være varsomme med hvordan man ytrer seg. Mange har kanskje også mer enn nok med jobben.
Viktig i debatten
Settem mener en dommers eventuelle inhabilitet på grunn av meningsytringer i stor grad handler om hvordan dommeren har ytret seg, og ikke det at han eller hun faktisk har gjort det.
- Det er et av de viktigste poengene i boka. Hvis en dommer er veldig krass og overdreven polemisk i ytringene sine er det mer avgjørende enn om de ytrer seg, sier han.
Han mener dommere, meddommere og sakkyndige dommere har mye å bidra med i den offentlige debatten.
- De har naturligvis masse av verdi å komme med, spesielt når det gjelder rettslige problemstillinger og debatt om rettssytemet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.