«Økt status for påtalejuristens rolle og påtalefaget i distriktene, samt lønn er formentlig et tiltak»
Lønn og status er blant tiltakene som foreslås i rapport om bedre saksflyt i saker som gjelder overgrep mot barn.
Tiden det tar fra anmeldelse til ferdig etterforsket sak er i mange tilfeller for lang i saker som gjelder overgrep mot barn, og en arbeidsgruppe har levert forslag til tiltak som vil bidra til raskere fremdrift.
I rapporten identifiseres flaskehalser som hemmer effektiv fremdrift i sakene og det foreslås 25 tiltak.
Arbeidet har vært ledet av førstestatsadvokat Katharina Rise ved Riksadvokatembetet.
Rapporten tar blant annet for seg temaet ivaretakelse av kompetanse og politimesterens styringsrett.
«Politimesteren har ansvar for å sørge for tilstrekkelig ansatte med den kompetanse som er nødvendig for å overholde lov- og forskriftskrav, uavhengig av posisjon og stilling i distriktet», heter det i rapporten.
Det pekes på at politireformen har ført til at kompetansepersoner har byttet roller internt i politidistriktene og at erfarent personell har blitt erstattet med mindre erfarent personell til å jobbe med alvorlige straffesaker.
Også blant påtalejuristene med avhørslederkompetanse har det vært stor utskifting, påpeker rapporten.
Påtaleanalysen
Arbeidsgruppen viser til NOU 2017:5 En påtalemyndighet for fremtiden (påtaleanalysen) og anbefaler at forslag om kompetansetiltak for statsadvokatene og påtalejuristene følges opp.
«Når det gjelder etterforskere og behov for å rekruttere dem, samt beholde spesialetterforskere og påtalejurister med avhørslederkompetanse, så er formentlig lønn et sentralt moment. Politidirektoratet har ansvaret for denne delen av virksomheten», heter det i rapporten.
Arbeidsgruppen foreslår som tiltak at styringsretten benyttes til å sikre at spesialutdannet personell benyttes til å etterforske og påtaleavgjøre vold og seksuelle overgrep mot barn og skriver også:
«Lønnskompensasjon og utjevning av ulikheter i lønn mellom etterforskere og operativt personell vil være viktig for å rekruttere og sikre stabilitet av personell med nødvendig kompetanse. Økt status for påtalejuristens rolle og påtalefaget i distriktene, samt lønn er formentlig et tiltak for å beholde avhørsledere i distriktene.»
– Økningen i antallet anmeldelser for vold, mishandling og seksuallovbrudd utfordrer hele straffesakssystemet. Mange av sakene er arbeidskrevende og komplekse og stiller store krav til gode arbeidsprosesser, rutiner og sist men ikke minst samhandling med andre aktører, sier Justisdepartementet i en pressemelding om rapporten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.