Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale
– Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte.
Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet.
– Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene.
På fredag vedtok Politijuristene følgende:
«Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»
Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene.
– Må ha endring
Skjold-Frykholm mener debatten og vedtaket viser en økende grad av mistillit blant påtalejuristene til ledelsen i politiet.
– Mange har sittet i mange år og ventet på at situasjonen skal bli bedre, og så peker pilene hele tiden i feil retning for påtalejuristene, sier han.
Han mener gruppa har blitt lite prioritert, og ikke lenger har den gjennomslagskraften de tidligere hadde og som er avgjørende for å ivareta den kontrollfunksjonen påtalemyndigheten skal ha.
– Dette utgjør en fare for rettssikkerheten.
Han har sammen med nestleder Marianne Børseth-Hansen sett på hvordan en delt modell organiseres i andre land, og peker blant annet på Sverige som et land hvor dette ser ut til å fungerer godt.
– Dersom det ikke gjøres drastiske tiltak for å bedre dagens situasjon kommer trolig kravet om skille bare til å bli tydeligere fra våre medlemmer i tiden fremover. Hvordan et eventuelt skille bør gjennomføres og organiseres har vi ikke tatt standpunkt til.
– Vi har nå fått i oppgave fra landsmøte å jobbe for opprettelsen av et offentlig utvalg som skal se på mulighetene man har. Hvorvidt tiltak som nå iverksettes bedrer situasjonen og gjør det mulig å bevare den delen av påtalemyndigheten som er integrerte i politiet eller hvordan en alternativ organisering skal se ut må utredes. Det er det vi ønsker å finne ut av gjennom en offentlig utredning, sier han.
– Det er ikke slik at våre medlemmer nødvendigvis ønsker skille for enhver pris, men det må skje noe temmelig hurtig og omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette og ha støtte hos påtalejuristene, mener han.
– Feil medisin
Avtroppende leder, Sverre Bromander, uttalte i forkant av landsmøtet at han har blitt tilhenger av et skille. Bromander satt i utvalget som leverte Påtaleanalysen (NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden - Påtaleanalysen) og har en rekke ganger etterlyst oppfølging av denne.
– Jeg opplevde at Påtaleanalysen var det siste halmstrået som holdt muligheten for å beholde dagens organisering oppe. Når denne ikke følges opp er det også en skrinlegging av dagens ordning. For da vises ikke vilje til å ivareta en velfungerende påtalemyndighet, sier han.
I en kommentar til Juristen sier fagdirektør Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet:
– Vi mener dagens ordningen er god, og ønsker primært at den fortsetter. Hvis det blir en utredning vil vi selvfølgelig delta i dette arbeidet.
Riksadvokaten sa til NRK i september:
– Jeg registrerer at det er flere som snakker om det nå. Jeg tror det er feil medisin. Det er veldig mange fordeler med den ordningen vi har i dag etter mitt syn.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.