Forslag til fem års fengsel for miljøkrim møter motstand
Regjeringens forslag om å straffe miljøkriminalitet med inntil fem års fengsel ved å endre forurensningsloven møter motstand fra blant andre NHO og Advokatforeningen.
Forurensningsloven har allerede i dag en hjemmel til å straffe med inntil fem års fengsel, men kun i saker hvor overtredelsen har voldt fare for menneskers liv og helbred.
Klima- og miljødepartementets forslag innebærer at fem års fengsel vil kunne idømmes ved overtredelser hvor miljøet er påført skade.
Sprik fra 2-15 år
I sitt forslag, som har vært ute på høring, peker departementet på at påtalemyndighetens reelle valg i alvorlige forurensningssaker i dag er å straffeforfølge lovovertredere etter forurensningsloven, som har to års strafferamme i slike saker, eller etter straffelovens § 240, som har en strafferamme på 15 års fengsel.
I forslaget argumenterer departementet for at spriket er for stort, og at den foreslåtte endringen i femårsalternativet vil gi påtalemyndigheten et nytt alternativ for å kunne avstemme straffereaksjon etter alvorligheten.
Enig og uenig
Advokatforeningen sier seg i sin høringsuttalelse enig i at spennet mellom 2 og 15 års strafferamme er stort, men mener det likevel ikke er tilstrekkelig begrunnelse for forslaget.
«Etter Advokatforeningens syn gir ikke høringsbrevet noen klar begrunnelse for å innføre et skjerpet straffalternativ i form av at den øverste strafferammen også kan anvendes ved overtredelser som medfører skade på miljø. Bruken av strengere straffer forutsetter, etter Advokatforeningens syn, en særskilt begrunnelse som viser at straffen vil ha den tilsiktede allmenn- og/eller individualpreventive effekt», skriver foreningen.
Den viser til at departementet i et tidligere lovforslag har introdusert et nytt reaksjonssystem med hjemmel for administrativt ilagte overtredelsesgebyrer.
«I stedet for å innlemme overtredelser som volder «fare for alvorlig eller irreversibel skade på biologisk mangfold» i den forhøyede strafferammen på 5 år, mener Advokatforeningen at en først bør evaluere hvorvidt det administrative sanksjonssystemet som foreslås innført, gir tilstrekkelig preventiv effekt», heter det i høringsuttalelsen.
Tommelen ned
I sitt felles høringssvar gjør NHO og Norsk Industri det klart at de vender tommelen ned for departementets forslag.
«Vi kan ikke se at det er trukket frem konkrete eksempler fra tidligere straffesaker som viser behov for strengere straffehjemler. Selv om miljølovgivningen skal ivareta viktige samfunnsmessige formål, er vårt hovedsyn at straffeutmålingen kan utvikles i tråd med behovet for samfunnsbeskyttelse innenfor de eksisterende hjemlene».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.