- Stort behov for juridisk kompetanse på miljøfeltet
Miljøbevegelsen er vant til å jobbe politisk, men er stadig mer avhengig av juridisk kompetanse, mener advokat Tine Larsen.
- Det er som regel miljøinteressen som taper den politiske drakampen mot andre samfunnsinteresser, selv om miljøet egentlig er godt vernet, sier den engasjerte advokaten.
I ungdomsårene var hun aktiv i miljøverngrupper, og har tatt med seg interessen inn i arbeidshverdagen som advokat.
- Miljøbevegelsen er vant til å jobbe mest politisk og tenke på å vinne politiske kamper, men det er et økende behov for tilknytte seg juridisk kompetanse på feltet også, sier hun, og fortsetter:
- Det gjøres tusenvis av vedtak hele tiden som rammer miljøet. Hver for seg er de kanskje små, men det er summen av disse som er problematisk.
Blir ikke korrigert
Larsen mener det er snakk om en praksis som ikke blir korrigert; at andre hensyn vinner frem på bekostning av miljørettslige krav og forpliktelser, og at de fleste enkeltsakene er for små til at noen vil bruke en halv million i saksomkostninger for å ta dem til retten.
- Det er et behov for testing av flere slike saker hvor man kan få en objektiv og rask vurdering, sier hun.
Larsen forteller at hun ofte får henvendelser fra miljøorganisasjoner, men at de sjelden har mulighet til å ta saker til retten.
- I en rettssak har gjerne begge parter en økonomisk interesse av å vinne, men hvem har en økonomisk interesse av å gå til sak for naturen? Det er et spørsmål om rettssikkerhet.
Hun peker mot Sverige, hvor de har en miljødomstol, og mener Norge trenger en miljøklagenemd.
- Det finnes ulike måter å gjøre noe slikt på, men det må være en statlig ordning. En slik ordning vil også kunne være med på å øke legitimiteten til en del miljøtiltak.
Stort jusbehov
Arnodd Håpnes er fagleder i Naturvernforbundet. Han forteller om flere utfordringer knyttet til miljøsaker i rettssystemet, blant annet kostnader ved selve rettssaken og juridiske vurderinger i forkant.
- Vi må ha inn gode jurister som skal gjøre vanskelige vurderinger, noe som er ressurskrevende og dyrt. I tillegg må vi i Naturvernforbundet legge alt mye annet til side for en periode om vi skal gå til sak, sier han.
Forbundet har ingen juridisk kompetanse selv, og har ikke råd til dette på fast basis. Håpnes forteller at de prøver å lage seg et nettverk av jurister som kan bistå i enkeltsaker, men at behovet er stort. I likhet med Larsen, mener han at naturen ofte trekker det korteste strået.
- Skjønnsvurderinger går svært ofte i miljøets disfavør. «Viktige samfunnshensyn» vinner alltid over naturen – som om miljøet ikke er en viktig samfunnsressurs. Naturen blir ikke verdsatt på samme måte som samfunnet vektlegger nytten av en ny vei eller industriutbygging.
Håpnes understreker at det ikke nødvendivis er slik at de alltid er imot selve inngrepet, men at det legges til et sted hvor det gjør skade på verdifull natur.
- Med litt mer kløkt, kunnskap og smarte forvaltningsgrep i forkant kunne man unngått en del av de verste sakene.
- Økonomisk umulig
I forbindelse med opprettelsen av naturmangfoldloven jobbet organisasjonen hardt for å få et miljøombud. Det fikk de ikke. Nå ønsker de i likhet med advokat Lasen en miljøklagenemnd som kan sørge for at man får vurdert saker i natur og miljøsammenheng uten at det er en enorm risiko for de som vil prøve sakene.
Håpnes ønsker å gis juridisk kompetanse og økonomisk ikke-ansvar.
- Hvis vi skal gå til sak må vi svi av svært store summer og bruke mye ressurser. Slik situasjonen er i dag er dette økonomisk umulig og naturen blir taperen, sier han.
En annen utfordring er at det kommer flere og flere saker som burde vært prøvd i retten, mener Håpnes.
- Vi skulle gjerne vært enda mer på offensiven og tatt flere saker videre. I Norge har vi jo rettshjelp for de som ikke har mulighet til å skaffe seg det selv. Naturen burde vært en slik aktør, og fått rettshjelp – særlig når det er nasjonale miljøinteresser som står på spill.
- Det er fullstendig absurd at dette er overlatt til frivillige organisasjoner med marginale økonomiske ressurser og at vi må ta risken hvis miljøsaker skal prøves for retten.
Ikke aktuelt
I 2016 foreslo SV å opprette et klageorgan for miljøsaker, men bare SV og Miljøpartiet stemte for. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sa til Aftenposten i sommer at det ikke er aktuelt for Regjeringen å innføre et uavhengig klageorgan for miljøsaker.
– Ettersom stortingsflertallet ikke støttet utredning av et slikt organ i 2016, er det ikke aktuelt for Regjeringen. Heller ikke de tre nåværende regjeringspartiene støttet en slik utredning. Flertallet mente at Århuskonvensjonen anses gjennomført i Norge gjennom systemet for forvaltningsklager og domstolsprøving. Denne konvensjonen gir allmennheten rett til miljøinformasjon, deltagelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, sier Elvestuen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.