Digitalt grenseforsvar: – Fare for nedkjølende effekt for journalisters kildetilfang
Journalistlaget mener forslaget om digitalt grenseforsvar er i strid med menneskerettighetenes krav til vern av anonyme kilder.
Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring.
Norsk Journalistlag advarer i høringsrunden mot forslaget og uttaler at det etter deres syn er i strid med menneskerettighetenes krav til vern av anonyme kilder.
– Et slikt overvåkingssystem vil utvilsomt gi journalister vanskeligere arbeidsvilkår. Vår hovedinnvending er at det mangler tilstrekkelige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, sier advokat Ina Lindahl Nyrud i Journalistlaget.
– Det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av domstolen, før forslaget kan vedtas, sier hun.
«NJs hovedinnvendinger at forslaget mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Det er i strid med våre internasjonale forpliktelser på området å legge den såkalte kontrollen til E-tjenesten selv. Det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av en uavhengig instans, fortrinnsvis domstolen, som skal godkjenne behandlingen av sensitiv kommunikasjon mellom journalist og kilde», heter det i høringssvaret.
– Kvelende på et levende demokrati
Og videre:
«Denne lovgivningsprosessen har også avdekket at den nåværende aktiviteten til Etterretningstjenesten, er i strid med EMK artikkel 10 sitt vern om anonyme kilder. Også den øvrige metodebruken for innhenting av informasjon som medfører inngrep overfor den enkelte, må underlegges de samme kravene som menneskerettighetene pålegger kildevernet. Det innebærer blant annet at E-tjenestens innhenting av rådata i bulk, må underlegges de samme kontrollmekanismene som «digitalt grenseforsvar».
«Det er etter vår mening alarmerende at pågående aktivitet i tjenesten fungerer uten tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier.»
– Det kan i sin ytterste konsekvens virke kvelende på et levende demokrati. Forslaget bærer ikke preg av å ta faren for en nedkjølende effekt knyttet til journalisters kildetilfang på alvor. Det vil kunne føre til at alle dem som sitter på informasjon de mener bør ut, ikke lenger vil tørre å ta kontakt med journalister, sier advokat Ina Lindahl Nyrud.
«Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister («chilling effect»)», skriver journalistenes organisasjon i høringssvaret.
«Nedkjølingseffekt som begrenser ytringsfriheten, den offentlige samtalen og individenes selvutfoldelse er påvist i flere studier. Den rammer særlig journalistikken, og derfor er den også lagt til grunn av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i flere kildevernsaker.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.