- Redselen for terrorisme har ført til at lovgiver har overreagert
Jusprofessor Erling Johannes Husabø mener norsk terrorlovgivning har fått en rekke «lag» som ikke er vurdert opp mot hverandre.
I boka «Terrorisme i norsk strafferett – ein analyse av straffelova kapittel 18» retter Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen søkelyset på flere problemer med dagens lovverk.
Etter terrorangrepene i USA 11 september 2001 ga Sikkerhetsrådet i FN medlemsstatene et pålegg om egen lovregulering av terrorisme. Husabø mener det etter dette har «ballet på seg».
- Vi har fått mange pålegg og sluttet oss til en rekke konvensjoner de siste årene. Det er helt klart en utfordring å overføre internasjonale krav til Norge. Disse reglene er opprinnelig skrevet på et annet språk og uten særlig forståelse for norsk lovgivning, sier han.
Dette har ført til at norsk terrorlovgivning har fått en rekke «lag» som ikke nødvendigvis er vurdert opp mot hverandre. Resultatet er en altfor kompleks terrorlovgivning som er både vanskelig å tolke og å se konsekvensene av. Det gjør det også vanskelig å tolke hvordan reglene skal håndheves, mener Husabø.
- Mye av dette skyldes at det ikke er enighet om definisjonen av terrorisme. Når vi da skal gjennomføre ulike internasjonale krav om lovverk, blir dette veldig vanskelig og komplekst. Dette er ikke akkurat lovgivning for «Hvermansen», sier han.
- For vide regler
Husabø peker på at vi også i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens arbeid fikk flere straffelovstillegg og et utvidet forsøksansvar.
- Da ble forsøk på terrorhandlinger definert videre, slik at det i realiteten også omhandler de aller fleste forberedelser, sier Husabø. Men regelen er lite presis med hensyn til hvor grensen for det straffbare går.
Noe av det Husabø er mest kritisk til er reguleringen av fremmedkrigere, hvor han mener reglene også har blitt for vide.
- Hovedbegrunnelsen for å gjøre det straffbart å delta i en væpnet konflikt i utlandet var at disse menneskene kan være farlige når de kommer tilbake. Men i forhold til fremtidige terrorhandlinger i Norge har det her ikke engang skjedd en forberedelse. Da er det ikke snakk om strafferett lenger. En fengsling på dette grunnlaget vil være i strid med de internasjonale menneskerettighetene, sier han.
Han understreker at disse lovbestemmelsene ennå ikke har blitt brukt. Derimot har en rekke «fremmedkrigere» blitt dømt for å delta i eller støtte en terrororganisasjon.
- Denne straffebestemmelsen har en mer forståelig begrunnelse, siden slike organisasjoner representerer en betydelig trussel mot den nasjonale og internasjonale rettsorden.
- Overreagert
I boka trekker Husabø frem det han mener er en frykt fra lovgivers side for å ikke gjøre nok.
- Det er denne redselen for terrorisme og å ikke gjøre nok mot terrorismen som har ført til at lovgiver har overreagert, mener han.
Han mener den stadig mer omfattende kriminaliseringen av ulike typer terrorforberedelser, sammen med utvidede hjemler for å bruke tvangsmidler, har åpnet for større inngrep i den individuelle friheten. Jeg vil kalle det en «stille revolusjon» i kriminalpolitikken, sier Husabø.
Han mener vi ikke bør ha for høye forventninger til hva strafferetten kan gjøre med terrorisme, og mener lovverket bør revideres og forenkles.
- Straffelovgivningen bør være mer spesifikk. Den bør sette navn på det vi virkelig ikke ønsker av straffbare handlinger. Det bør også være et regelsett for hver spesielle hendelse, ikke tre forskjellige lag med lovverk. Lovgiver må ta stilling til hvilke tiltak vi ønsker.
Justisdepartementet: - Viktig debatt
Andreas Bjørklund, kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, sier at terrorbestemmelsene i straffeloven bygger på en mer detaljert lovgivningsteknikk enn det som tradisjonelt har vært brukt i norsk lovgivning. Begrunnelsen er at en lang rekke konvensjonsforpliktelser skal gjennomføres på en «lojal måte som fremmer internasjonalt samarbeid om bekjempelse av terror, samtidig som straffansvaret ikke gis et for vidt omfang.»
- Teknikken har enkelte ulemper, men fikk klar støtte i høringen og fikk tilslutning av Stortinget i 2008, sier han.
Bjørklund sier også at det ikke foreligger planer om en generell revisjon av terrorbestemmelsene.
- Men departementet vurderer fortløpende behovet for lovendringer i den nye straffeloven.
Straffeloven § 145 annet ledd kom inn i loven i 2016 og fastsetter et utvidet forsøksansvar for den som skal delta ulovlig i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet. Bestemmelsen eksemplifiserer at «utreise» kan være en straffbar forsøkshandling. Om dette sier departementet:
- Det er likevel en forutsetning at gjerningspersonen har forsett om å fullbyrde den straffbare handlingen og at forberedelsene for øvrig har kommet så langt at det er riktig å reagere med straff. Utreisen vil kun være en del av en samlet vurdering. Departementet legger til grunn at dette forsøksansvaret vil bli praktisert av domstolene på en måte som ikke står i fare for å komme i konflikt med menneskerettighetene.
- Departementet mener at det er viktig med offentlig debatt om så alvorlige spørsmål som dette, og setter pris på at Husabø deltar i den, sier Bjørklund.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.