Skattejurister samlet i nye lokaler
Skattejuristene i Skatteetatens nye lokaler i Moss forteller om en arbeidshverdag med et stort faglig miljø og varierte arbeidsoppgaver. – Vi får ofte opp pulsen på jobb.
Intenst byggearbeid og lyder som gjør det nesten umulig å snakke med noen utenfor er som forduftet når du kommer deg innenfor døra i de nye lokalene til Skatteetaten i Moss.
Da lokalene stod klare høsten 2018 flyttet rundt 170 ansatte inn, omtrent 40 av dem jurister. En helt fersk omorganisering av Skatteetaten fra 1. januar 2019 gjør at de alle nå jobber landsdekkende og ikke lenger bare har fokus på en bestemt region.
De fem juristene vi møter har alle jobbet i Moss også før omorganisering og nye lokaler, og Anne Karine Lødeng, som jobber i avdelingen Innsats - storbedrift, forteller at arbeidsoppgavene i stor grad skal være de samme.
Avdelingskollega Hege Høgalmen legger til at for storbedrift vil mange av de største selskapene likevel være på Østlandet. De beskriver begge jobben som givende, dynamisk og utfordrende.
- Det står noe om «våre» skatteytere hver uke i DN, og jeg har hele tiden følelsen av å jobbe med aktuelle og spennende saker. Vi fatter vedtak, gir forhåndsuttalelser, følger saker i retten og holder foredrag. Arbeidshverdagen er veldig variert, sier Lødeng.
Hun forteller at de også har en del utenlandssaker, og at de i 2018 hadde to saker i Høyesterett.
- Det er klart det er dager hvor du føler du sitter mye med pirk, men sånn vil jeg tippe det er for de aller fleste jurister, legger Høgalmen til.
Forvaltningsrett og kriminalitet
I motsetning til kollegaene som jobber med storbedrifter og som ofte har god tilgang på informasjon og godt samarbeid med skatteyterne, har Knut Morten Carlsen på skattekrim utfordringer med det motsatte.
Han forteller at de i stor grad jobber med å finne de som prøver å unndra verdier fra skatt og merverdiavgift og ikke vil gi informasjon, og med å finne verdier som Skatteetaten kanskje ikke vet at finnes i utgangspunktet.
- Vi jobber opp mot multikriminelle som bedriver arbeidskriminalitet, skattekriminalitet, miljøkriminalitet og trygdekriminalitet. Denne kriminaliteten er ofte internasjonal og grenseoverskridende. En del av jobben er å finne de som ikke vil bli funnet, forteller Carlsen, og fortsetter:
- Det er utrolig spennende å jobbe med spesiell forvaltningsrett (skatteforvaltningsloven), skatterett og merverdiavgift i skjæringspunktet mot strafferett og straffeprosessloven. Skatteetaten vil også fra 1. juli 2019 få hjemmel til å foreta bevissikring på lik linje med Konkurransetilsynet og Finanstilsynet
Carlsen forteller at det å jobbe landsdekkende er nytt for hans avdeling, i motsetning til storbedrift, som tidligere har hatt kontroller over hele landet.
- Omorganiseringen vil innebære noen nye måter å samarbeide på. Det blir spennende og noe i alle fall jeg ser frem til, sier han.
For Carlsen er det Skatteetatens samfunnsoppdraget som er det viktigste ved jobben, og være med på å sikre finansieringen av velferdsstaten.
- Som jurist i Skatteetaten er du med på å bidra til rettssikkerhet og opprettholde og styrke legitimiteten til skattesystemet, sier han.
Kontrolloppdrag
Også kollegaene på avdelingen Fokusområder, Aamir Shahzad-Landsverk og Annette Ansteensen beskriver hverdagen som variert. For dem er kontroll en stor del av oppgavene.
- Det er et dynamisk rettsområde hvor det skjer mye. Vi får brukt alle rettskildene og jobber mye tverrfaglig og i team, forteller Ansteensen.
Shahzad-Landsverk forklarer at deres arbeidsgruppe har hovedfokus på merverdiavgift og avgiftsunndragelse og at de er mye og ofte ute av kontoret på kontrolloppdrag.
Det hender ofte at det avdekkes graverende overtredelser som blir anmeldt, og de samarbeider derfor også tett med politiet i mange saker. Han trekker også frem gode karrieremuligheter innad i Skatteetaten som et stort pluss ved jobben.
- Hvis jeg skulle selge inn Skatteetaten som arbeidsplass vil jeg si at den byr på mange og varierte faglige utfordringer, konkurransedyktige vilkår og en fleksibel arbeidshverdag.
Mange kollegaer
Ingen av de fem skattejuristene hadde sett for seg en jobb i Skatteetaten under studietida.
- Når man blir mer moden som jurist ser man mulighetene og at en slik arbeidsplass har utrolig mye spennende å by på, mener Knut Morten Carlsen, som tidligere har jobbet som advokat i et stort forretningsadvokatfirma.
Til tross for at det sitter nesten 170 ansatte i samme bygg, beskriver de miljøet som godt.
- Det er riktignok mange kollegaer, men det gir også et godt faglig miljø. Vi får brukt jusen og juridisk metode i stor grad i arbeidshverdagen, og det hender ofte at vi får opp pulsen litt på jobb også, sier Anne Karine Lødeng.
Carlsen forteller at de fleste av sakene som juristene på skattekontoret arbeider med er komplekse og berører en rekke andre disipliner som regnskapsrett, kontrollmetodikk og kompliserte økonomiske beregninger og verdsettelser.
- I de fleste sakene arbeider derfor juristene sammen i tverrfaglige team med siviløkonomer eller revisorer. Et slikt teamarbeid er ofte helt nødvendig for å kunne belyse sakene tilstrekkelig og komme til bunns i problemstillingene.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.