Politijuristene: – De enkleste sakene avgjøres først, slik at restansetallene holdes nede
Politijuristene slår alarm om forholdene for påtalemyndigheten i politiet.
I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren slår Politijuristene alarm om forholdene for påtalemyndigheten i politiet.
Brevet fra Politijuristene kommer som en oppfølgning etter et møte hos Riksadvokaten i august.
Politijuristene skriver om sine erfaringer med gjennomføringen av politireformen så langt, at ”endringene har vist seg mer smertefulle, utfordrende og krevende å gjennomføre enn først antatt.”
”Tilbakemeldingene fra flere distrikter er at planleggingen og analysen for dimensjonering av seksjoner og avsnitt har vært alt for dårlig, eller totalt fraværende”, skriver Politijuristenes leder Sverre Bromander, første nestleder Are Frykholm og andre nestleder Marianne Børseth-Hansen i brevet fra 19. oktober.
Og manglende finansiering og planlegging har fått alvorlige konsekvenser, ifølge Politijuristene.
”Porteføljepresset har økt betraktelig og mange steder har man nå mistet oversikten over restanser, frister, purringer og klager. Saksbehandlingstiden øker, særlig for de alvorlige og kompliserte sakene som det tar lang tid å sette seg inn i og få oversikt over”, skriver de.
D-listene
Opphopningen av gamle saker i distriktene øker.
”Enkelte steder hører vi at det beordres at de enkleste og mest bagatellmessige sakene skal avgjøres først, slik at restansetallene holdes nede og distriktet gir inntrykk av å ha kontroll på saksmengden. En slik prioritering innebærer at de mest alvorlige, arbeidskrevende og kompliserte sakene blir liggende uprioritert.”
Politijuristene skriver at de blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter følger en praksis der sakene kun skal påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon.
”Antall saker som har vært berammet i retten er ikke et fokusområde for politimestrene da dette tallet ikke måles av POD”, skriver de.
Politijuristene mener derfor at Riksadvokaten nå må rette søkelyset mot D- listene - det vil si saker som er påtaleavgjort men ikke rettskraftig - for å få et reelt bilde av situasjonen.
Politijuristene skriver også at interessekonflikter mellom yrkesgruppene i politiet enkelte steder er blitt mer fremtredende som følge av reformen.
”I tilknytning til dette får vi en kraftig økning i tilbakemeldingene om at påtalemyndighetens beslutninger i økende grad ikke blir etterlevet dersom politiet er uenige i beslutningen. Det finnes flere eksempler på at påtalemyndighetens beslutninger har blitt omgått eller ikke etterfulgt. Dette kan vanskelig vurderes som noe annet enn at politiet ikke respekterer og anerkjenner påtalemyndigheten, og at politiet dermed ikke respekterer og anerkjenner en av de viktigste premissene for vår rettsstat”, skriver Politijuristene i brevet til Riksadvokaten og Politidirektøren.
Juristen har bedt om en kommentar fra Riksadvokaten og oppdaterer denne saken.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.