Politiet tok ut tiltaler uten hjemmel i lov
Siden 2005 har politiet ilagt forelegg og tatt ut tiltaler etter to bestemmelser i skattebetalingsloven, uten å ha myndighet til å gjøre det.
Nå har alle landets statsadvokater igangsatt en gjennomgang for å avklare omfanget av fadesen og for å finne ut om sakene må omgjøres eller henlegges. Oppryddingen skjer etter ordre fra Riksadvokaten, som selv ble gjort oppmerksom på feilen som potensielt har pågått i hele 13 år, siden 2005. Det året ble nemlig skattebetalingsloven endret og strafferammen i de to aktuelle bestemmelsene i loven skjerpet fra seks måneders fengsel til to års fengsel.
Politiet har kun myndighet til å avgjøre påtalespørsmål i saker med inntil ett års strafferamme. Etter at strafferammen ble økt til to års fengsel i 2005 gikk denne myndigheten over til statsadvokatene, men uten at endringen ble tilstrekkelig kjent. Dermed fortsatte politiet å utstede forelegg og reise tiltale i disse sakene, som omfattes av skattebetalingslovens § 18-1 og § 18-2.
Bestemmelsene omhandler henholdsvis straff ved unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og skattetrekk, samt brudd på opplysningsplikten som retter seg mot «den som ikke gir, eller gir uriktige, opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene, og dermed bevirker (forårsaker) eller søker å bevirke at innkreving av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort.»
Gjennomgår sakene
Etter ordre fra Riksadvokaten går nå statsadvokatembeter landet rundt gjennom saker i sine distrikter for å se om de må omgjøres eller henlegges. Brevet som Riksadvokaten sendte ut til alle landets politimestere og embetsledere 19. april i år bærer overskriften: «Saker hvor politiet uten å ha kompetanse til det har avgjort påtalespørsmålet for brudd på skattebetalingsloven».
I brevet redegjøres for lovendringen og det faktum at påtalekompetansen er overført fra politiet til statsadvokaten.
«Riksadvokaten er gjort oppmerksom på at politiet i en del tilfeller har avgjort påtalespørsmålet etter at den nye straffebestemmelsen ble innført, slik at avgjørelsen er truffet av feil myndighet».
Dette er noen av retningslinjene som gis for hvordan sakene skal håndteres:
- Saker som ikke er rettskraftig avgjort, stilles i bero/begjæres stanset og skal sendes til statsadvokaten for vurdering av om påtalespørsmålet skal opprettholdes.
- Statsadvokaten skal foreta en selvstendig vurdering av om vilkårene for straff er oppfylt og reaksjonens størrelse.
- Dersom statsadvokaten er enig med politiets påtaleavgjørelse, treffes en beslutning om at den opprettholdes.
- Kommer statsadvokaten til at vilkårene for straff ikke er oppfylt, henlegges saken. Er saken brakt inn for domstolene, må saken frafalles.
- Saker som er rettskraftig avgjort ved vedtatt forelegg, påtaleunnlatelse eller fellende dom, skal sendes til statsadvokaten for en ny selvstendig vurdering av påtalespørsmålet.
Vurdere å tilbakeføre
Riksadvokaten skriver også:
«Statsadvokaten bes som et ledd i saksgjennomgangen beskrevet ovenfor vurdere om dette er en sakstype som etter sin art og alvor bør behandles av statsadvokaten, eller om det er grunn til å ta initiativ overfor lovgiver for å få tilbakeført påtalekompetansen til politiet».
Bare Nordland har svart
Statsadvokaten opprettholdt foreleggene i Nordland.
Juristen har bedt Riksadvokaten om en oversikt over tilbakemeldingene fra statsadvokatene. Statsadvokat Birgitte Istad ved Riksadvokatembetet svarer følgende i en epost:
«Vi har foreløpig ikke oversikt over hvor mange tiltaler det dreier seg om da vi så langt kun har mottatt rapport fra Nordland statsadvokatembeter. I tillegg var vi, før våre retningslinjer ble sendt ut, kjent med at det i Sør-Øst var tre vedtatte forelegg utstedt av politiet uten kompetanse, samt en tiltale. Disse sakene vurderes på nytt av statsadvokaten i tråd med retningslinjer som følger av vårt brev til embetene og politimestrene 19. april i år».
Tretten saker
I oversikten fra Nordland statsadvokatembeter fremgår at statsadvokatene i Nordland har mottatt 13 saker hvor politiet i embetets distrikt har utstedt forelegg uten den nødvendige påtalekompetanse. I sin oversikt skriver førstestatsadvokat Geir Fornebo:
«Disse er nå gjennomgått og statsadvokaten har besluttet å opprettholde foreleggene i alle sakene. Statsadvokaten har også undersøkt størrelsen på foreleggene, og har funnet at de var i samsvar med gjeldende påtaledirektiv fra 2016, gitt av Nordland statsadvokatembeter. Fornebo skriver videre:
«Etter vårt syn bør påtalekompetansen ligge hos politiet i denne type saker. Gjennomgangen har vist at politiet har fulgt de retningslinjer som statsadvokaten har gitt for størrelsen på foreleggene».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.