Disse stiller også til valg
Flere enn valgkomiteens innstilte bekrefter at de stiller som kandidater til vervet som president i Juristforbundet.
Valgkomiteen i Juristforbundet leverte før sommeren en delt innstilling; lagdommer Håvard Holm eller advokat Sigurd Knudtzon til presidentvervet.
Les om valgkomiteens innstilling her
Men foran Landsmøtet i forbundet er det klart at også andre kandidater stiller til valg.
Både leder av Juristforbundet – Stat, Sverre Bromander, og nåværende visepresident Susanne Eliassen bekrefter at de er kandidater ved presidentvalget på Landsmøtet 2.-3. november.
Sverre Bromander
– Styret i Juristforbundet-Stat har enstemmig valgt å opprettholde Sverre Bromander som kandidat til det kommende presidentvalget, sier Katrine Bratteberg, nestleder i Juristforbundet-Stat.
– Styret finner det rett å gå ut med dette i stort da vi har fått flere spørsmål vedrørende Sverres mulige kandidatur til presidentvervet. Det er naturlig at slike spørsmål kommer, da Sverre er en åpenbar kandidat.
– Det er allment kjent at det forrige styret i JF-stat fremmet og ønsket Sverre som mulig ny president, sier hun til Juristen.
– Styret er opptatt av åpenhet i prosessene foran de viktige valgene som skal tas på Landsmøtet og vil derfor presisere at Sverre har vært, og fortsatt er, kandidat til presidentvervet, sier hun.
– Jeg er ydmyk og takknemlig for at noen mener jeg er kvalifisert og ønsker meg til vervet. Som leder av Juristforbundet-Stat erfarer jeg hvor givende og inspirerende det er å ha en jobb hvor jeg kan kjempe for noe jeg tror på og står for. Vervet som president vil være en videreføring av det, sier Sverre Bromander til Juristen.
Han trekker frem tre egenskaper han mener er viktig i presidentvervet; å lytte, tenke og å arbeide.
– Det er viktig å lytte til de det gjelder og de som er nærmest sakene. Å snakke med medlemmer og tillitsvalgte, få mye informasjon og mange innspill. Ingen har alle løsninger på egen hånd. Så er det viktig å tenke seg frem til, eller prosessere og diskutere med andre, hva som er den beste løsningen og hvilket mål vi skal jobbe mot.
– Beslutninger blir sjelden best om de fattes i et vakuum eller et ekkokammer. Og så er det viktig å fatte en beslutning og jobbe hardt, direkte og målrettet.
Bromander sier han har god erfaring med dette.
– Det mener jeg at jeg har god erfaring med, og jeg har gode resultater å vise til både som leder for Politijuristene og leder for Juristforbundet-Stat.
– Står alene
– Jeg tror at Juristforbundet bør dreies i retning av et forbund som består av sterke og selvstendige seksjoner som samarbeider tett og godt, sier han.
Bromander mener de ulike medlemsseksjonene i forbundet ikke er sterkt nok rustet, at seksjonene ikke har et tilstrekkelig robust apparat rundt seg og at de står for mye alene.
– Det er for få samarbeidsfora og møteplasser. Jeg tror på å legge mer av både beslutningene og ressursene ut i seksjonene. Nærmere medlemmene og nærmere dem det gjelder. Og så må vi sentralt legge til rette for og jobbe med alt det som forener juristene.
– Vi kan dra mye nytte av hverandre. Vi kan samvirke, samarbeide, hjelpe og bistå hverandre. Det er veldig mange fellesnevnere hvor vi må ha en felles plattform for å løse ting, sier han.
Han tror det er oppskriften på å øke både medlemsnytten og medlemsstyringen i Juristforbundet.
– På den måten vil kunne bygge en mer slagkraftig og tydelig organisasjon. Både som profesjonsforbund, som interesseorganisasjon og som fagforening.
Katrine Bratteberg i Juristforbundet-Stat sier styret i seksjon stat mener det er mange gode grunner til at Sverre Bromander er en god kandidat.
– Juristforbundet trenger en president som i sitt arbeid kan virke samlende og samtidig utvikle Juristforbundet til å bli enda sterkere organisasjon. Sverre kan, med sin inkluderende og lyttende lederstil, sin innsikt og sitt oppriktige engasjement for Juristforbundet og sin evne til å utvikle og bygge felleskap, være et svært godt valg, sier hun.
Susanne Eliassen
Også nåværende visepresident i Juristforbundet, Susanne Eliassen, bekrefter at hun er kandidat til presidentvervet. Eliassen arbeider til daglig i Oslo kommune.
Tidligere i høst etterlyste hun valgkamp om vervet i et innlegg i Juristen.
– Jeg har i alle sammenhenger siden det ble klart at Curt gir seg, sagt at jeg veldig gjerne ønsker å være forbundets neste leder. Jeg mener at jeg har mye av det som trengs av egnethet og kunnskap for å gjøre den jobben, sier Eliassen.
Hun sier det fremover vil være viktig at Juristforbundet holder på todelingen som profesjonsforbund og fagforening.
– Begge delene er like viktig og de henger veldig nær sammen. Landsmøte vil få forelagt en ressursanalyse som viser at kontingenten fordeles ca likt uavhengig hvilken sektor medlemmet befinner seg i. Jeg tror det bildet som rapporten viser er uriktig. Jeg er helt sikker på at de medlemmer som er i sektorer med tariffavtaler får mer igjen for kontingenten i kroner og ører enn de som er utenfor.
– Det synes jeg vi skal si og så skal vi ta debatten om hvordan forbundet skal henge sammen og den indirekte overføringen fordi som er utenfor tariff. Altså den norske modell, utvikling av lønns og arbeidsvilkår generelt og kollektivitetstankegangen og styrken vi som profesjon og fagforening gjennom det har. Om at medlemmene gjennom en lang yrkeskarriere bytter sektorer og særlig hvordan det øvrige medlemstilbudet skal være for og «kompensere» for denne skjevheten.
Hun er også opptatt av at man profesjon og fagforening har et særlig ansvar for å jobbe med rettssikkerhetsutfordringer.
– Jeg mener vi skal fortsatt og i enda større grad delta i samfunnsdebatten og jobbe politisk for de mennesker og gruppene som trenger vår stemme.
Humanitære bidrag
På Landsmøtet skal det besluttes hvor mye av kontingenten som skal gå direkte til humanitære formål.
– Jeg ønsker summen skal dobles fra ½ promille til 1 promille.
Om presidentrollen sier hun:
– Vi må ha en president som tør å være åpen og ærlig på hvordan ståa er, være svært lydhør for kompetansen som medlemmene og tillitsvalgte besitter og sørge for gode og demokratiske prosesser.
– Presidenten må kunne prioritere å reise rundt og ta kampen for rettsikkerhet sammen med medlemmer og foreningene ute hvor folk bor. Og også bidra til at det er medlemstilbud spredt utover.
– Presidenten må være villig til å jobbe videre for en god kjønnsbalanse i forbundets organer slik at den gjenspeiler medlemsmassen og presidenten må gå i front for å sikre at vi fortsatt er på tå hev for å sikre gode arbeidsbetingelser som gjør gjør at vi står et helt yrkesliv.
Juristen kommer også med intervjuer av Håvard Holm og Sigurd Knudtzon
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.