Kritisk til særdomstolsutvalgets forslag
Den nye lederen av Dommerforeningen er opptatt av behandling av saker som gjelder barn i domstolene.
Wiggo Storhaug Larssen tok 11. juni over som leder av Den norske Dommerforening
– Engasjementet har sin bakgrunn i en generell interesse for at domstolene og dommernes interesser blir ivaretatt på en god måte. Jeg har sett at foreningen, som har hatt et høyt aktivitetsnivå, kan gjøre en forskjell, sier han.
– Hva blir viktig å jobbe for fremover? Hvilke utfordringer står dommerne og domstolene overfor?
– Oppfølging av det viktige arbeidet som nå foregår i Domstolkommisjon. Et viktig fokus for min del er på mandatet; spørsmål som gjelder formell sikring av uavhengigheten, finansiering av domstolene og utnevning av dommere og fremtidig domstolstruktur. Jeg er spesielt glad for at arbeidet med domstolstruktur blir fremskyndet, og kommer som en delinnstilling høsten 2019.
– Jeg er også opptatt av behandling av saker som gjelder barn i domstolene. Særdomstolsutvalget har flere forslag som etter min mening vil bidra til å svekke domstolenes behandling av saker som gjelder barn om de skulle bli fulgt opp. Etter min mening er det naturlig at Domstolkommisjonen også får mandat til å se på flere av de spørsmålene som ble behandlet i den innstillingen, i et bredere perspektiv. Deler av særdomstolsutvalgets innstilling berører også domstolstruktur og kostnader ved drift av domstolene, sier Larssen.
– Det blir også viktig å videreføre en konstruktiv dialog med Domstoladministrasjonen og også med Justisdepartementet og Stortingets justiskomite.
– Ivaretakelse av dommernes lønns og arbeidsvilkår vil alltid stå høyt på agendaen. Særlig er det viktig at dommernes arbeidshverdag ivaretas på en god møte ved den pågående digitaliseringen i domstolene.
Larssen sier digitaliseringen innebærer en helt ny arbeidshverdag for norske dommere, og representerer langt mer enn et ikt-prosjekt.
– Dette er et viktig og nødvendig prosjekt, men det er viktig at domstolene ivaretas slik at tilliten opprettholdes og at dommernes arbeidspress ikke blir urimelig høyt.
Han mener det også er viktig at dommerne har et internasjonalt perspektiv.
– Jeg har over mange år deltatt i viktig arbeid med uavhengighetsspørsmål i European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ) og det gjøres viktig arbeid i den internasjonale og europeiske dommerforeningen. Det samme gjelder Europarådets rådgivende komite, CCJE.
Han peker også på oppfølgingen av arbeid for dommerne i Tyrkia og Polen og oppfølging av arbeid i Guatemala.
– Dommerne i Norden arbeider godt sammen, og til ledermøtet i de nordiske dommerforeningene i høst har vi invitert den polske dommerforeningen Ijustitia, for å gi støtte og oppfølging, sier Larssen.
Dommerforeningen diskuterte dommernes uavhengighet under et seminar i tilknytning til sitt årsmøte og temaet har
– Domstolenes og dommernes uavhengighet er ikke truet i Norge nå, men det er viktig å legge til rette også for regnværsdager. De har kommet i andre land, for eksempel i Polen, og da er det avgjørende å sikre formelle garantier for uavhengigheten. Det gjøres nå et viktig arbeid rundt dette i Domstolkommisjonen, og det er naturlig for meg å ha fokus på dette arbeidet, og gi innspill til kommisjonen, sier den nyvalgte lederen av Dommerforeningen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.