Miljørett på dagsorden i ny forening
– Ideen er å skape en arena der jurister og andre interesserte kan komme sammen for å diskutere dette viktige rettsområdet, sier professor Inge Lorange Backer.
Norsk forening for miljørett skal ifølge initiativtakerne fremme kunnskap og debatt om miljørettslige spørsmål.
En av initiativtakerne er professor Inge Lorange Backer ved juridisk fakultet i Oslo.
– Vi ser en overveldende interesse i forkant av stiftelsesmøtet. Det viser at det er behov for en felles møteplass og arena for diskusjoner om miljørett, sier han til Juristkontakt.
– Ideen er å skape en arena der jurister og andre interesserte kan komme sammen for å diskutere dette viktige rettsområdet. Vi ønsker å ha et bredt interessefelt og ha både et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Vi legger opp til bredde i diskusjoner og temaer, sier Backer.
Tyngden i initiativet til å etablere foreningen kommer fra universitetsmiljøet, som i tillegg til Inge Lorange Backer også teller professor Hans Christian Bugge ved juridisk fakultet i Oslo og Nikolai K. Winge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.
Totalt sett er det en sammensatt liste av initiativtakere: Inge Lorange Backer, Hans Christian Bugge, Ole Kristian Fauchald, Hans Tore Høviskeland, Kirsten Jacobsen, Ragnhild Noer, Stein Erik Stinessen, Benedikte Strøm, Christina Voigt og Nikolai K. Winge.
– Vi har med oss folk fra mange juristmiljøer, både fra universitetsmiljøet, forvaltningen, påtalemyndigheten, dommere og advokater. Det at vi kommer fra ulike miljøer og har ulike ståsteder gir mulighet for et interessant forum. Vi ønsker at det skal være åpent for alle som er miljøinteressert og vi ønsker oss gode diskusjoner, sier Backer.
I forlengelse av stiftelsesmøtet blir det debatt om ulv. «Ulv i Norge – hva er rett?» er temaet og innledere er Inge Lorange Backer og advokat Stein Erik Stinessen.
Temaet er svært aktuelt og i debatten om adgangen til å felle ulv i og utenfor ulvesonen har det vært mange meninger om hva som er den rettslige situasjonen. Sammenligninger av bestemmelser i naturmangfoldloven, rovviltforskriften, Bernkonvensjonen og habitatdirektivet utgjorde en vesentlig del av klima- og miljøminister Vidar Helgesens redegjørelse til Stortinget.
Advokat Stein Erik Stinessen i advokatfirmaet Lund & Co, som sammen med Backer skal innlede til debatten etter stiftelsesmøtet, har representert Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), som jobber for å fremme utmarkskommunenes interesser.
– Ulven er ikke lenger truet i norsk natur. I en slik situasjon kan man ikke lenger bruke det gamle forvaltningsregimet. Likevel er det dét Helgesen har gjort, sa Stinessen til VG i januar.
– Hva er ditt syn – dere er kanskje uenige?
– Det er vi nok, smiler Backer. Jeg vil ikke si så mye om dette nå, men vi glemmer litt for lett at vi har et ansvar for å bevare det biologiske mangfoldet. Det ligger i både Grunnloven og i naturmangfoldloven. Samtidig hører jeg til dem som mener at vi må sørge for at vi kan ha både ulv og sau i Norge. Det er ikke alltid så lett å til, men det må være målet. Jeg regner med at temaet kommer til å interessere mange og at vi får en god debatt.
– Det er også slik vi tenker at forumet kan fungere; ved å ta opp aktuelle temaer eller oppsummere i etterkant.
Planen er å avholde faglige møter med ulike temaer noen ganger i året. Og det er mange temaer som er aktuelle.
– Både klima og biologisk mangfold er store temaer, men vi kan jo også ta tak i et tema som miljøgifter og plast på avveie for eksempel.
– Forumet er først og fremst rettet mot jurister, men det vil helt sikkert være behov for å trekke inn andre faggrupper – spesielt fra naturfagene, sier Backer.
I dag er Inge Lorange Backer professor emeritus ved institutt for offentlig rett, men han var også ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling gjennom nesten 14 år. Hans faglige engasjement for miljørett er lett å få øye. Han har jobbet mye med miljørett, doktorgraden hadde det som tema, han har arbeidet i miljøvernforvaltningen og han ledet Biomangfoldutvalget bare for å nevne noe fra hans tettpakkede CV.
– Men ellers er jeg rett og slett glad i naturen og trives veldig godt der, sier han om sitt engasjement for miljøet.
– Er det engasjementet og den interessen stor blant jurister generelt?
– Det går nok litt i bølger. Kanskje var den større for rundt tretti år siden, da Brundtland-kommisjonen la frem sin innstilling, men nå ser vi en økende interesse blant yngre jurister og jusstudenter. Og den overveldende responsen vi allerede nå får på etableringen av Norsk forening for miljørett, avdekker at det ligger en stor latent interesse der. Det er gledelig å se, og vi ønsker oss mange til foreningen, sier han.
Stiftelsesmøtet og den etterfølgende debatten finner sted tirsdag 21. mars kl. 16.30 på Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet i Oslo, i auditorium 14.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.