Muntlige forhandlinger om rettspraksis.no
Striden fortsetter med muntlige rettsforhandlinger over sommeren, samtidig som politikere på Stortinget engasjerer seg i saken.
Den 1. juni ble rettspraksis.no pålagt å fjerne dommer som nettstedets initiativtakere hadde lagt ut, etter at Lovdata gikk til sak mot nettstedet og fikk medhold av Oslo byfogdembete i sin begjæring om midlertidig forføyning.
Nå er det klart at striden fortsetter med muntlige rettsforhandlinger over sommeren, samtidig som politikere på Stortinget engasjerer seg i saken.
Begjæringen om midlertidig forføyning ble håndtert som en hastesak, eller såkalt midlertidig sikring, noe som innebærer kun skriftlig behandling i domstolen, uten kontradiksjon. Initiativtakerne bak nettstedet rettspraksis.no, som vil gjøre tilgangen til rettspraksis åpen og gratis for hele befolkningen, har benyttet sin rett til å begjære muntlige forhandlinger om hvorvidt nettstedet må fjerne dommene eller ikke frem til søksmålet fra Lovdata har vært til ordinær domstolsbehandling. Det ligger an til at de muntlige forhandlingene om midlertidig forføyning først kommer opp over sommeren.
Sorenskriver ved Oslo byfogdembete, Inga Merethe Vik, skriver i en epost til Juristkontakt at rettsmøtet antagelig berammes i siste del av august.
– Generelt kan sies at berammelsen i et tilfelle som her fastsettes til et tidspunkt som passer for advokatene og retten hensyntatt behovet for rimelig rask avgjørelse, fremholder Vik.
Striden om den nye formen for offentliggjøring av rettsavgjørelsene kom etter at en av stifterne av Piratpartiet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, lanserte nettstedet rettspraksis.no den 17. mai. Stiftelsen Lovdata reiste søksmål mot de som etablerte nettstedet som er ment å være et gratis oppslagsverk for rettsavgjørelser.
Gjennom sin prosessfullmektige, advokat Jon Wessel-Aas, begjærte Lovdata midlertidig forføyning mot de saksøkte, i følge begjæringen:
«for å avverge uopprettelig skade, etter at de saksøkte har kopiert og store deler av Lovdatas databaser over rettsavgjørelser, og gjort resultatet av dette tilgjengelig på nettstedet Rettspraksis.no, noe som utgjør en løpende krenkelse av Lovdatas databasevern etter åndsverklovens $ 43.».
I begjæringen oppga Lovdata at rettspraksis.no per 29. mai 2018 besto av 44.492 sider, hvorav 44.021 sider «er gjengivelser fra Høyesterett, 32 fra Lagmannsretten og to fra tingrett og byrett. Av disse er minst 41.763 avgjørelser, 94 % av nettstedets innhold, hentet fra Lovdatas database uten samtykke», skrev Lovdata i sin begjæring.
Oslo byfogdembete ga Lovdata medhold i begjæringen, og konkluderte med at rettspraksis.no (RP) krenket åndsverkslovens bestemmelser om databasevern, samt at det forelå sikringsgrunn.
Den 8. juni begjærte advokat Halvor Manshaus, fra advokatfirmaet Schjødt, muntlige forhandlinger på vegne av Wium Lie og Ljone, og skriver i sitt prosessskriv blant annet:
«Lovdata har som omtalt ovenfor ikke forsøkt å avklare faktum i saken. Hadde Lovdata konfrontert RP med sine antakelser om rettsstridig crawling av Lovdata.no, ville dette raskt ha blitt avkreftet. Innholdet på RP er i det alt vesentlige hentet fra eldre CD-plater utgitt fra Lovdata der vernetiden er utløpt. For øvrig er det hentet inn et større antall avgjørelser fra domstol.no, som publiserer utvalgt rettspraksis fra Høyesterett. RP har over lengre tid hatt dialog med blant annet Høyesterett, Nasjonalbiblioteket og Domstolsadministrasjonen vedrørende tilgang til rettsavgjørelser. Lovdata har bygget opp hele saken rundt et postulat om bruk av crawlere, ref. begjæringens punkt 3.7. Dette er ganske enkelt feil», heter det i prosesskriftet som er publisert på rettspraksis.no
Etter at nyheten om det nye nettstedet, og den midlertidige forføyningen og byfogdens medhold i at dommene må fjernes fra rettspraksis.no, har opposisjonen på Stortinget engasjert seg.
”Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett.», skriver avisen.”
– Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis sier Jenny Klinge (Sp), til Klassekampen. Klinge er nestleder i Stortingets justiskomité.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.