Ber utenriksministeren ta opp rettsvesenet i Polen
– Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, sier Dommerforeningen.
– Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, sier Dommerforeningen.
Det er i en felles uttalelse undertegnet av dommerforeningene i Norge, Danmark, Sverige, Island, Finland, Estland og Latvia at det bes om at disse landenes utenriksministre tar opp det dommerne beskriver som en svært alvorlig situasjon for rettsvesenet i Polen.
– Som det fremgår av uttalelsen, ser vi meget alvorlig på utviklingen for rettsvesenet i Polen. Vi har bedt om at de nordiske utenriksministre, enten samlet eller hver for seg, gjennom bilaterale kontakter eller i andre internasjonale forum, gjør sin innflytelse gjeldende for å gjenopprette et uavhengig rettsvesen i Polen, skriver Den Norske Dommerforenings leder Wiggo Storhaug Larssen på foreningens Facebook-side.
Den felles uttalelsen ble vedtatt på et møte i Helsinki mellom lederne i de nordiske dommerforeningene. På møtet var lederne for dommerforeningene i Estland og Latvia særskilt inviterte deltakere, sammen med en representant for den polske dommerforeningen IUSTITIA.
Det ble i møtet besluttet å sende uttalelsen til deltakernes utenriksministere, forteller Dommerforeningen.
Dommernes situasjon i Polen har lenge engasjert Dommerforeningen i Norge, ikke minst årets vinner av Rettssikkerhetsprisen, lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Han beskriver i et intervju med Juristen situasjonen som at ”rettsstaten brytes ned innenfra for å få mer politisk kontroll over domstoler, påtalemakt, medier og sivilsamfunnet”.
– I Polen ble det først tatt politisk kontroll over den viktige grunnlovsdomstolen, og deretter over domstolsrådet, organet som innstiller dommere. Så ble det vedtatt en lov som senket pensjonsalderen for høyesterettsdommere, noe som ga mulighet til å skyve ut nær 40 prosent av dommerne. Så kom det regler som gjorde det mulig for justisministeren å avsette domstolledere i de alminnelige domstolene. Protester førte til noen kosmetiske endringer, men de nye lovene ble stort sett vedtatt med det opprinnelige innhold, sier han.
I sommer skulle landets høyesterettsjustitiarius vært fjernet, men hun viste til at avsettelsen krenket grunnloven og nektet å gå av.
– Det har endt med at landets høyesterett har rettet en henvendelse til EU-domstolen for å få en vurdering og situasjonen er spent, sier Engstad i et intervju med Juristen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.