Får refs etter beslag av førerkort
Beslagla førerkort selv om blodprøven ikke viste funn av rusmidler – og lot være å sende saken til politijurist.
Vest politidistrikt får sterk kritikk av Sivilombudsmannen for å ha opprettholdt et førerkortbeslag i lang tid selv om blodprøveanalyser tidlig frifant mannen for rusmistanke.
Førerkortet skulle da vært levert tilbake, men politibetjentene stolte mer på egne vurderinger av at mannen så ruset ut, enn på legeundersøkelse og blodprøveresultater.
Saken skulle også vært vurdert av politijurist straks etter beslaget, men i følge Sivilombudsmannen oversendte politibetjentene heller ikke beslagssaken til påtalejurist slik de skulle. Noe ombudsmannen finner alvorlig.
«Den manglende fremleggelsen av saken for påtalemyndigheten innebærer en klar og alvorlig saksbehandlingsfeil fra politiets side. Unnlatelsen av å forelegge saken for påtalemyndigheten innebærer at tilbakekallet og beslaget var urettmessig”, heter det blant annet i Sivilombudsmannens uttalelse av 7. august i år.
Av anmeldelsen fremgår det at politiet under samtalen med føreren mistenkte ham for å være «mulig ruset». Politiet gjennomførte en såkalt «tegn-og-symptom-test» på føreren, som skal ha styrket mistanken. Politiets observasjoner og testing medførte at han ble besluttet fremstilt for legevakten.
I den kliniske undersøkelsen gjorde ikke legen tilsvarende funn som politiet. Legen konkluderte med at personen ikke var ruspåvirket.
På spørsmål fra ombudsmannen om hvorfor politiet mente det fortsatt var skjellig grunn til mistanke etter den kliniske undersøkelsen hos legevakten, har politiet svart at den kliniske undersøkelsen hos legevakten ikke fanger opp alle typer rus.
«Politiet legger derfor mindre vekt på denne i vurderingen av om det er skjellig grunn til mistanke, og større vekt på politiets egne observasjoner. Om bevisene var tilstrekkelig sterke til å danne sannsynlighetsovervekt for ruspåvirket kjøring på avgjørelsestidspunktet, er en faktisk vurdering som ombudsmannen har begrenset mulighet til å overprøve. Ombudsmannen finner det likevel noe merkelig at politiet har større tiltro til sine egne observasjoner enn til resultatet av en klinisk undersøkelse utført av medisinsk personell. I denne saken indikerer jo også analysen av blodprøvene at konklusjonen fra den kliniske undersøkelsen var riktig», skriver ombudsmannen som videre konkluderer med at politiet ikke fulgte saksbehandlingsreglene for midlertidig tilbakekall i vegtrafikkloven § 33 nr. 3.
”Det midlertidige tilbakekallet og beslaget ble ikke forelagt påtalemyndigheten «snarest mulig» – eller på et senere tidspunkt – etter at beslaget var foretatt av politibetjent på stedet. Førerkortet ble heller ikke tilbakelevert innehaveren straks politiet mottok analyseresultatet av blodprøven fra Folkehelseinstituttet, som ikke viste funn av rusmidler. Politiet opprettholdt beslaget ulovlig i 9 uker etter dette. Ombudsmannen ber Vest politidistrikt sørge for at de påpekte feilene ikke gjentas ved behandlingen av fremtidige saker, og vurdere hva som bør gjøres overfor klageren som følge av de påpekte lovbruddene», skriver Sivilombudsmannen.
Juristen har bedt om en kommentar fra Politidirektoratet, som sier de ikke kan kommentere på enkeltsaken, men minner om at personer som ikke er fornøyd av politiets behandling kan klage.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.