Sier nei til ombud og nemnd
Juristforbundets fagutvalg ønsker ikke nytt varslingsombud og egen tvistenemnd, viser høringssvar.
Varslingsutvalget, som leverte sin NOU 2018:6 «Varsling – verdier og vern» i mars, foreslår blant annet at det opprettes et nytt Varslingsombud.
– Varsleren skal ha et sted å henvende seg. Varslingsombudet skal også kunne bistå den omvarslede, arbeidsgivere og andre i prosessen, herunder kunne bidra til at de som trenger det kan få bistand til psykososiale utfordringer. Varslingsombudet skal i tillegg være et offentlig ombud som fremmer kunnskap og kompetanse om varsling i samfunnet – en slags «varslingsinstituttets vaktbikkje». I visse tilfeller bør Varslingsombudet kunne initiere gransking, skrev varslingsutvalgets leder i en kronikk i Juristkontakt tidligere i år.
Juristforbundets fagutvalg for arbeids- og tjenestemannsrett, som nå har levert sitt høringssvar til Varslingsutvalgets utredning, er ikke enig i utvalgets anbefaling.
”Fagutvalget mener en slik funksjon langt må vei vil kunne ivaretas av Arbeidstilsynet. Med sin godt etablerte svartjeneste, sine regionale kontorer over hele landet og med sin brede fagkompetanse, samt tilsynets påbegynte arbeid med å bygge opp en forsterket servicefunksjon for varslere (hvor det allerede er bevilget 5 millioner i øremerkede midler), synes Arbeidstilsynet godt rustet til å ivareta det behovet et varslingsombud er ment å fylle”, skriver de i sitt høringssvar.
Varslingsutvalgets flertall foreslår også i sin NOU at det etableres en egen varslingsnemnd. Her er tanken at nemnda skal ta standpunkt til om det har funnet sted gjengjeldelse eller brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt. Den skal også ha kompetanse til å tilkjenne erstatning og oppreisning til varsleren, men skal ikke behandle stillingsvernssaker.
Heller ikke dette støtter Juristforbundets fagutvalg for arbeidsrett i sitt høringssvar – og mener at domstolene er best egnet til å avgjøre saker om erstatning og oppreisning på grunn av gjengjeldelse og brudd på aktivitetsplikten.
”Disse sakene kan reise vanskelige bevisproblemer, som domstolene gjennom umiddelbar bevisførsel er best egnet til å avgjøre. Saker om gjengjeldelse på grunn av varsling reiser dessuten viktige rettssikkerhetsbehov for varsleren, den det varsles om og virksomheten. Behovet for kontradiktorisk saksbehandling og hensynet til sakens opplysning er særlig viktig i saker om gjengjeldelse på grunn av varsling. Dette ivaretas etter fagutvalgets oppfatning best av domstolene”, heter det i høringssvaret.
”Fagutvalget ser de innvendingene som på generell basis kan reises i forbindelse med domstolsbehandling, men mener at domstolene overordnet sett er best egnet som tvisteløser i denne typen saker”, skriver Juristforbundets utvalg.
Når det gjelder arbeidsgivers aktivitetsplikt og formuleringen av omsorgsplikten, skriver Juristforbundets fagutvalg at de ikke kan stille seg bak det forslaget til lovtekst som skisseres av Varslingsutvalget.
”Særlig vil vi påpeke at formuleringen «sørge for tiltak som er egnet til å motvirke gjengjeldelse» lett kan lede til en uklar rettslig situasjon hvor det blant annet kan skapes usikkerhet og tvist rundt hvilke tiltak som skal anses som “egnede”. Ytterligere lovfesting av krav til saksbehandling og tiltak vil, slik fagutvalget ser det, kunne føre til en unødig byråkratisering av varslingshåndtering. En situasjon hvor varslingssaker utløser for mange eksplisitte plikter knyttet til håndtering vil kunne motvirke at varslingssaker håndteres og løses på lavest mulig nivå uten behov for store prosesser og omfattende ressursbruk”, skriver de.
Juristforbundets fagutvalg skriver også at de er tvilende til behovet for å innføre en egen bestemmelse om objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse.
Fagutvalget støtter heller ikke Varslingsutvalgets forslag om at det generelt skal legges opp til et høyere nivå på oppreisningserstatning for gjengjeldelsestilfellene, sammenlignet med rene stillingsvernssaker.
”Gjengjeldelseshandlinger kan variere sterkt i alvorlighetsgrad, fra svært krenkende handlinger til mer bagatellmessige reaksjoner. Det er derfor vanskelig å se noen grunn til at erstatningsnivået for gjengjeldelse generelt skal være høyere enn f.eks., i avskjedssaker. Utmåling av erstatningsnivået må etter Juristforbundets syn overlates til domstolene”, heter det i høringssvaret.
Juristforbundets fagutvalg for arbeidsrett har for tiden fagutvalget følgende medlemmer: partner/advokat Marco Lilli (Kluge Advokatfirma), advokat Siri Kristiansen (Regjeringsadvokaten), advokat Thorkil H. Aschehoug (Advokatfirmaet Grette) og advokat Ellen Anthea Gooderham (Advokatfirmaet Stenstrup Stordrange).
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.