«Du har sagt opp sjølv»
Jussformidlingen opplever at arbeidstakarar som har fått ei munnleg oppseiing tidvis møtast med at «du har sagt opp sjølv», og på denne måten startar i bratt motbakke i kampen mot ei eventuell urettmessig oppseiing, skriver Vegard Nerland.
I Noreg har det dei siste 100 åra skjedd ei særleg styrking av arbeidstakar sitt stillingsvern i norsk rett.
Jussformidlingen stiller seg likevel spørjande til om lovgivinga gir eit tilstrekkeleg vern, eller om «smutthull» i lovgivinga gjer at arbeidsmiljøloven (aml.) sitt vern i praksis kan verke illusorisk.
Bevisbyrda ved avslutning av arbeidsforhold
Hovudregelen i norsk rett er at den som påstår å ha eit krav har bevisbyrda for kravet sitt eksistens og omfang. [1]
I arbeidsretten er det derimot ei omvendt bevisbyrde ved spørsmål om ei oppseiing er rettmessig. Det er arbeidsgivar, og ikkje arbeidstakar, som må bevise at ei oppseiing er rettmessig. Formålet med denne bevisbyrda er nettopp å ivareta arbeidstakar som den svake parten i arbeidsforholdet.
I nokre tilfelle er det likevel ueinigheit mellom partane om det faktisk har skjedd ei oppseiing. Tross målet om å verne om arbeidstakar, faller ein her tilbake på hovudregelen om at den som påstår å ha eit krav har bevisbyrda for kravet sitt eksistens og omfang i slike tilfelle.
Det er derfor arbeidstakar som må bevise at det har skjedd ei oppseiing for å få gjennomslag for sitt krav tilknytt ei påstått urettmessig oppseiing. [2]
«Smutthull» frå formkrava ved oppseiing
Den omvendte bevisbyrda ved spørsmål om det er grunnlag for oppseiing er meint å ivareta arbeidstakar som den svake part. Dette vernet slår derimot berre inn dersom arbeidstakar klarer å bevise at det faktisk føreligger ei oppseiing.
Jussformidlingen opplever nemleg at arbeidstakarar som har fått ei munnleg oppseiing tidvis møtast med at «du har sagt opp sjølv», og på denne måten startar i bratt motbakke i kampen mot ei eventuell urettmessig oppseiing.
For at ei oppseiing frå arbeidsgivar si side skal være rettmessig, må den være sakleg grunngjeve [3] og oppfylle visse formkrav. [4]
Dersom det er arbeidstakar som seier opp, er det derimot ingen formkrav for at oppseiinga skal reknast som gyldig. [5] Med dagens bevisbyrde opnar ein slik regel for at kravet om skriftlegheit ved oppseiing frå arbeidsgivar i realiteten gir eit illusorisk vern.
Ein arbeidstakar som har fått ei munnleg oppseiing vil eksempelvis ha store vanskar med å bevise om det er gitt ei oppseiing eller ikkje. I slike tilfelle vert det partane sine ord mot kvarandre, og ettersom prosessen har skjedd munnleg er det stort sannsyn for at arbeidstakar sitter igjen med lua i handa.
Behov for ei revidering?
Jussformidlingen stiller seg spørjande til om dagens bevisvurdering stiller arbeidstakar i ein urealistisk vanskeleg posisjon. Det er trass alt arbeidsgivar som er den sterke part i arbeidsforholdet, og det kan derfor diskuterast om det bør stillast strengare krav til at arbeidsgivar bør ta ansvaret for at prosessen skjer på ein etterprøvbar måte også i dei tilfella arbeidstakar seier opp sjølv.
Kanskje burde det også vurderast om det ved oppseiing frå arbeidstakar si side bør stillast krav om ein form for skriftleg prosess som kan dokumenterast i ettertid.
Alternativt kan ein spørje seg om det eventuelt er arbeidsgivar som bør bere risikoen for at oppseiingsprosessen ikkje kan dokumenterast i ettertid, uavhengig av kven som har kome med oppseiinga.
Dette vil kunne bidra til å styrke vernet arbeidsmiljøloven er meint å ivareta i oppseiingsprosessen, ved at bevisproblema ved ei munnleg oppseiing går utover arbeidsgivar.
På tilsvarande måte vil det sikre at prosessen også er dokumenterbar i dei tilfella arbeidstakar sjølv ønskjer å avslutte arbeidsforholdet.
[1] Sjå eksempelvis Rt-2015-1246 (A) avsnitt 35.
[2] Sjå eksempelvis TBERG-2018-18546 og LG-2017-82446.
[3] Sjå aml. § 15-6.
[4] Sjå aml. § 15-4.
[5] Sjå Skjønberg, Hognestad og Hotvedt, Individuell arbeidsrett, Gyldendal 2. utgåve, 3. opplag 2019, s. 459 med vidare tilvising.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.