Referanser – begrensinger og muligheter
Hva har egentlig en potenisell ny arbeidgiver lov til å spørre referansene dine om?
Ved de fleste ansettelser etterspør arbeidsgiver søkerens referanser. Disse skal bekrefte kandidatenes gode og dårlige kvaliteter, og spørsmålene spenner normalt over et vidt spekter.
Spørsmålene skal i utgangspunktet være relatert til arbeidsforholdet og bidra til relevant informasjon som kan belyse søkerens egnethet og kvalifikasjoner for den aktuelle stillingen. Typiske spørsmål i en referansesamtale vil kunne omfatte faglige kompetanse, samarbeidsevner, lederegenskaper, pålitelighet, produktivitet, humør og engasjement.
Men er det noen rettslige eller faktiske grenser for hva en referanseperson kan uttale seg om?
Hva kan det spørres om?
Både arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og personvernhensyn setter grenser for hva det kan spørres om.
De mest sentrale bestemmelsene finnes i aml. kap. 13 og i § 9-3. Sistnevnte bestemmelse fastsetter at arbeidsgiver i forbindelse med ansettelse ikke kan etterspørre helseopplysninger om vedkommende søker. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.
Det betyr at han ikke kan spørre referanser, familiemedlemmer, helsepersonell eller andre om slike opplysninger.
Hva som er ”helseopplysninger” kan være vanskelig å fastslå. Forarbeidene definerer det som ”alle opplysninger som kan beskrive en persons nåværende eller mulige fremtidige helsetilstand”. Av forarbeidene følger det at formålet med bestemmelsen er å hindre at arbeidstakere på urimelig grunnlag holdes utenfor arbeidslivet, jf prinsippet om et inkluderende arbeidsliv.
Loven hjemler unntak for helseopplysninger som er ”nødvendige” for å utføre stillingens arbeidsoppgaver.
Av dette følger at dersom arbeidsgiver av hensyn til stillingens art har et saklig behov for å avklare opplysninger om søkerens helsetilstand, som for eksempel for flygere, vil arbeidsgiver kunne etterspørre opplysninger som angir basisbehov for stillingen, som syn og funksjonalitet. Dersom søkeren selv opplyser om helseproblemene, kan arbeidsgiver vektlegge disse.
Sykefravær, religion og graviditet
Et praktisk viktig spørsmål er om man kan spørre referansen om sykefravær og stabilitet i forbindelse med fremmøte. Forarbeidene fastsetter at en ikke kan stille spørsmål om ”sosiale forhold når disse settes i sammenheng med helse”.
Høyt sykefravær vil lett kunne settes i sammenheng med helse. Vår anbefaling er derfor at arbeidsgiver er varsom med å stille spørsmål som kan knyttes til søkerens helsetilstand mv.
Aml kap 13 fastsetter grenser for diskriminering ved ansettelse. Etter disse reglene kan ikke arbeidsgiver i utlysning eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om «hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av en arbeidstakerorganisasjon.»
Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger, men her er det unntak. Forbudet gjelder ikke dersom det er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i stillingens formål, som for eksempel en ansettelse i et politisk parti.
I tillegg må en referanseperson være oppmerksom på likestillings- og diskrimineringslovens § 30 som fastsetter forbud mot å etterspørre eller innhente opplysninger om ”graviditet, adopsjon eller planer om å få barn”.
Videre kan en heller ikke spørre om søkerens forhold til religion, livssyn etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering. Også i disse tilfellene kan det være tillatt å legge vekt på enkelte av forholdene dersom det har betydning for utøvelse av yrket, eller det har sammenheng med stillingens formål, som for eksempel prest eller forstander i en kirke.
Uskreven praksis
Som gjennomgangen viser, vil både den som etterspør og den som avgir en referanse, bli stilt ovenfor vanskelige grensespørsmål med hensyn til hva en kan uttale seg om.
Her som ellers i arbeidslivet gjelder en generell saklighetsnorm, som i denne sammenheng også må vurderes ut fra personvernhensyn og forsvarlighet sett fra søkerens ståsted.
En søker må kunne forutsette at den som uttaler seg, er til å stole på når det gjelder informasjonens innhold. Den som avgir en referanse, bør være forberedt på at arbeidsgiver kan stille spørsmål det ikke er anledning til å etterspørre.
Er man som referanseperson i tvil om opplysningene kan gis, anbefaler vi at referansen tar kontakt med søkeren for å avklare referansens innhold. Søkeren bør på sin side oppgi personer som en tror vil gi en redelig referanse.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.