Høyesterett: Syke­melding betyr ikke at du har krav på syke­penger

Mange arbeidstakere og arbeidsgivere er av den oppfatning at en sykemelding automatisk innebærer en rett på sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Slik er det ikke.

I en fersk dom slo Høyesterett fast at en ansatt som var sykemeldt av legen ikke nødvendigvis var syk i folketrygdlovens forstand, og at hun dermed ikke hadde rett på å få utbetalt sykepenger. 

Sønn med hjertefeil

Spørsmålet var om en kvinne, som ble sykemeldt av legen etter at hennes åtte år gamle sønn fikk konstatert hjertefeil, hadde rett på sykepenger. Kvinnen fikk diagnosen «psykisk ubalanse

situasjonsbetinget».

Sykemeldingen ble forlenget etter at kvinnen kom i konflikt med arbeidsgiveren blant annet som følge av at arbeidsgiver nektet å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Kvinnen fikk senere også diagnosen «nevrasteni». Det fremkommer i dommen at denne diagnosen hadde blitt forklart som fysisk og psykisk utslitthet. 

Av folketrygdloven § 8-4 første ledd følger det at en arbeidstaker har rett på sykepenger såfremt han eller hun er «arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade».

Videre presiseres det at dersom arbeidsuførheten «skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l.», har ikke arbeidstakeren rett på sykepenger. 

Kvinnens arbeidsgiver nektet å godta sykemeldingen, og betalte ikke sykepenger i arbeidsgiverperioden. NAV var også av den oppfatning at kvinnen ikke var syk i lovens forstand og avslo dermed kvinnens krav om sykepenger.

Som følge av dette tok kvinnen saken videre. Både NAV Klageinstans og Trygderetten avslo kvinnens krav på sykepenger. 

Borgarting lagmannsrett kom deretter, under dissens, til at kvinnen hadde rett på sykepenger, mens Høyesterett enstemmig avslo kvinnens krav om sykepenger.

Ikke tilstrekkelig dokumentert

I premissene viser Høyesterett til at den diagnosen som legen har benyttet, ikke i seg selv medfører at sykdom foreligger. Det kreves derfor en individuell vurdering av tilstanden.

For Høyesterett var det avgjørende at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at kvinnen var syk og arbeidsufør.

I de tidsnære bevisene ga ikke legen opplysninger om symptomer og funksjonsnivå, eller tilstrekkelig informasjon til å konstatere om kvinnen var syk i lovens forstand. 

Legen ga mer utfyllende opplysninger under hovedforhandlingen i lagmannsretten enn han gjorde i journalen og i de begivenhetsnære brevene. Det var ikke direkte motstrid mellom uttalelsene, men forklaringen tegnet likevel et noe annet bilde av kvinnens situasjon.

Førstvoterende la til grunn at det måtte legges stor vekt på de begivenhetsnære bevisene og mindre vekt på legens forklaring i lagmannsretten. 

På denne bakgrunn ble konklusjonen at det ikke var sannsynliggjort at kvinnen var syk i den omstridte perioden, og at hun derfor heller ikke hadde krav på sykepenger. 

Dommens betydning

Dommen gir klart uttrykk for at ikke enhver sykemelding utløser rett på sykepenger.

Det holder med andre ord ikke å vise til store belastninger, som for eksempel konflikt på arbeidsplassen eller alvorlig sykdom i nær familie, dersom det ikke samtidig konkretiseres hvordan den psykiske ubalansen gjør arbeidstakeren for syk til å arbeide. 

Slike forhold kan for eksempel være søvnløshet, kvalme eller svimmelhet.

Det er viktig å ha med seg at dommen ikke kan leses slik at sykemelding som skyldes for eksempel sykdom i nærmeste familie eller konflikt med arbeidsgiver, ikke kan gi rett på sykepenger.

Det er ikke tvilsomt at også slike situasjoner, eller andre sosiale forhold, kan utvikle seg på en slik måte at det gir funksjonstap på lik linje med annen sykdom og dermed vil gi rett til sykepenger.