Gjensidige forpliktelser ved sykefravær
Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidet organiseres og legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske og fysiske belastninger. Dette defineres som arbeidsgivers generelle tilretteleggingsplikt. I tillegg har arbeidsgiver en særskilt plikt til individuell tilrettelegging for arbeidstakere som har redusert arbeidsevne. Arbeidstaker har også en lovfestet medvirkningsplikt i denne sammenheng. Dette er ikke alle arbeidstakere kjent med.
Mange av sakene hvor JuristforbundetsAdvokatkontor bistår medlemmer knytter seg til omfanget av tilrettelegging-og medvirkningsplikten.
Alle arbeidstakere skal ha et helsefremmendeog godt arbeidsmiljø. Dette oppnås blant annet ved å sørge for atarbeidsplassen er forsvarlig tilrettelagt. Undersøkelser viser atde virksomheter som har en tilrettelagt og forsvarlig arbeidsplassogså har færre arbeidsrelatert sykdomstilfeller og skader. Virksomhetenunngår da for eksempel langvarig sykefravær med tap av ressurserog kompetanse, og opprettholder kontinuitet i arbeidshverdagen.Hovedansvaret for et forsvarlig og tilrettelagt arbeidsmiljø påhvilerarbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 2–1, men den enkelte arbeidstakerer samtidig forpliktet til å medvirke, jf. arbeidsmiljøloven § 2–3.
Arbeidsgiversgenerelle tilretteleggingsplikt
Arbeidsgivers generelle tilretteleggingspliktfremgår av arbeidsmiljøloven § 4–1. Det følger av denne bestemmelseat arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fraen enkeltvis og samlet vurdering. Dette defineres som «forsvarlighetsstandarden».Fysiske og psykiske faktorer er likestilte arbeidsmiljøfaktorer.Standarden er dynamisk, og utgjør et minstekrav til alle virksomheteruten hensyn til den enkelte virksomhets økonomiske stilling. Hvasom er forsvarlig vil kunne variere fra virksomhet til virksomhet,og det må således foretas en konkret vurdering for å finne ut omforsvarlighetsstandarden er oppfylt i den enkelte virksomhet. Arbeidsmiljøetkan være forsvarlig ut i fra en enkeltvis vurdering, men likevelikke være tilfredsstillende etter en samlet vurdering.
Forsvarlighetsstandarden presiseresog utfylles gjennom de mer konkrete bestemmelsene i arbeidsmiljølovenskapittel fire.
Arbeidsgiverssærskilte tilretteleggingsplikt for arbeidstakere med redusert arbeidsevne
Det følger av arbeidsmiljøloven § 4–6(1) at hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følgeav ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiver, sålangt det er mulig, sette i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakerskal kunne beholde eller få et passende arbeid. Ved sykefravær ermålet å få arbeidstakeren raskest mulig tilbakeført til arbeidet.Den særskilte tilretteleggingsplikten er ufravikelig, vidtrekkendeog skal hindre utstøting fra arbeidslivet.
Tilretteleggingsplikten etter dennebestemmelsen gjelder for alle arbeidstakere som har redusert arbeidsevneeller arbeidskapasitet i virksomheten. Dette gjelder uavhengig avom det tale om kortvarig eller langvarig fravær, arbeidstakerensalder, stillingsgrad eller om arbeidstakere er fast eller midlertidigansatt. Hvis arbeidet blir tilrettelagt kan det noen ganger væremulig å være helt eller delvis på jobb selv om man er arbeidsuførpå grunn av sykdom, skade, slitasje eller lignende.
Pliktens omfang avhenger blant annetav arbeidsgivers reelle muligheter for tilrettelegging. Pliktener ikke absolutt, og arbeidsgiver må foreta en konkret vurderinghvor flere forhold veies opp mot hverandre. Vurderingsmomenter vilblant annet være årsaken til sykefraværet, virksomhetens art ogstørrelse, samt tilretteleggingens omfang og kostnader være relevant.Tilrettelegging kan for eksempel være kortere arbeidsdager, færrearbeidsoppgaver, hjemmekontor, tekniske hjelpemidler, coaching ellerandre tiltak som partene anser som hensiktsmessige. Er virksomhetentilknyttet bedriftshelsetjeneste kan disse også kobles på.
Arbeidsgiver er som et utgangspunktpålagt å finne løsninger som gjør det mulig for arbeidstakeren åfortsette i sitt vanlige arbeid, og tilrettelegging må skje på enslik måte at den ansattes verdighet ivaretas. Arbeidsoppgavene måoppleves som meningsfylte og det må gis mulighet til fortsatt fagligog personlig utviklingen, så fremt det lar seg gjøre. Tilretteleggingspliktenstrekker seg imidlertid ikke så langt at arbeidsgiver har en plikttil å opprette ny stilling tilpasset arbeidstakeren.
Hvis det med tilrettelegging allikevelikke er mulig å utføre de vanlige arbeidsoppgavene, må arbeidstakervære innstilt på å gjøre annet passende eller tilrettelagt arbeid.Arbeidstakeren og den tillitsvalgte skal tas med på råd før slikbeslutning fattes, jf. arbeidsmiljøloven § 4–6 (2). Tilretteleggingspliktenfor arbeidsgiver går ikke lenger for en virksomhet som tegner IA-avtale(Inkluderende arbeidsliv). Dette er blant annet fastslått i rettspraksis,RG-2013–1033.
Arbeidstakerensmedvirkningsplikt
Arbeidstaker har også en lovfestetplikt til å «medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplanerved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, ulykke,slitasje eller lignende», slik det følger av arbeidsmiljøloven § 2–3(2) bokstav f. Medvirkningsplikten omfatter både det generelle HMSarbeidet i virksomheten, og dersom det i løpet av arbeidsforholdetoppstår individuelt sykefravær.
Samarbeid og dialog er en forutsetningfor å lykkes, og arbeidstakers bidrag er en forutsetning for atarbeidsgivers tilretteleggingsarbeid skal ha reell effekt. Det stillesderfor store krav til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen.
Medvirkningsplikten innebærer blantannet at arbeidstaker, etter arbeidsmiljøloven § 2–3 (2) bokstavg), som utgangspunkt er pålagt å delta i dialogmøte etter innkallingfra arbeidsgiver. Videre plikter arbeidstaker å opplyse om sin arbeidsevneog medvirker aktivt til utarbeidelse av oppfølgingsplaner, samthensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet. Medvirkningsplikteninnebærer også at den sykmeldte må opplyse om egen funksjonsevne,ta imot tilbud om behandlinger eller rehabilitering. Arbeidstakerer derfor forpliktet til, ut fra muligheter og behov, å samarbeidemed arbeidsgiver om tilrettelegging av egen arbeidssituasjon fraførste dag.
For mange av våre medlemmer oppleveskravet til dialog med arbeidsgiver som vanskelig da sykefravær kanvære relatert til konflikter på arbeidsplassen, og da ofte i relasjontil nærmeste leder. Til tross for at sykefravær skyldes konfliktpå arbeidsplassen, fritas ikke arbeidstaker fra medvirkningsplikten.I lagmannsrettens dom LB-2011–40569, hvor sykefraværet skyldes konfliktmed nærmeste leder, fremhevet retten at det «(..)nettopp på bakgrunnav en slik konfliktsituasjon vil være behov for et møte for oppklaringog tilrettelegging for fortsatt arbeid». Lagmannsretten fastslårat arbeidstakers plikter strekker seg langt når det gjelder aktivitetog medvirkning i en sykmeldingsperiode.
Konsekvenserved manglende medvirkning
Hvis den sykemeldte ikke oppfyllersin medvirkningsplikt kan NAV stanse eller holde tilbake sykepengeutbetalingenved sykemelding utover åtte uker. Det kan gis unntak fra aktivitetspliktendersom det er tungtveiende medisinske årsaker til at aktivitet ikkeer igangsatt. I så tilfelle må det det foreligge saksopplysningerfra sykmelder om at det er medisinsk grunnlag for unntak fra aktivitetsplikten,eller fra arbeidsgiver om at manglende aktivitet skyldes forholdpå arbeidsplassen. Er det «rimelig grunn» til manglende medvirkningog aktivitet, skal man ikke fratas retten til sykepenger. Hva somligger i begrepet «rimelig grunn» må vurderes skjønnsmessig.
Juristforbundets Advokatkontoret kanbistå dersom du har spørsmål knyttet til sykefravær, arbeidsgiverstilrettelegging eller egen medvirkningsplikt.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.