

- På tide med rettshjelp for vanlige folk
– Tjener du mer enn 246 000 kroner i året har du god nok råd til din egen advokat, mener staten. Det er ikke en rettsstat verdig, mener Juristforbundet. Når blir det vanlige folks tur til å få rettshjelp? spør Juristforbundets president Håvard Holm.
Av Håvard Holm, president i Juristforbundet
I sitt aller siste budsjettforslag foreslo Solberg-regjeringen å øke inntektsgrensen til 270 000 kroner. Det er et viktig skritt i riktig retning, men det er nettopp bare det. Ett skritt.
Når den nye regjeringen snart legger fram sine forslag til endringer i budsjettet, forventer vi at det satses mer på rettssikkerhet. Et godt sted å starte er å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp ytterligere.
Uføretrygdede tjener for bra
Inntektsgrensen for å kvalifisere for fri rettshjelp er i dag på 246 000 kroner brutto i året. Det vil si at alle som tjener mer enn dette skal, i statens øyne, ha god nok råd til å hyre sin egen advokat dersom de får behov for det. Det betyr at selv enslige uføretrygdede her til lands tjener «for bra» til å få fri rettshjelp.
Det sier seg selv at dette ikke er en rettsstat verdig. Din økonomiske situasjon skal ikke være avgjørende for hvordan du blir behandlet i rettssystemet. Men til tross for at mange av oss i flere år har tatt til orde for å heve inntektsgrensen, har lite blitt gjort.
Stadig færre får
Det har resultert i at lønns- og prisveksten i samfunnet har løpt fra ordningen, og gjort at antallet som kvalifiserer for fri rettshjelp i Norge er halvert siden 2003. I dag oppfyller kun 9 prosent av den voksne befolkningen vilkårene. I Danmark og Sverige er inntektsgrensene langt høyere, slik at over 40 prosent kan få fri rettshjelp ved behov.
Vi hører stadig den nye regjeringen snakke om «vanlige folk». Nøyaktig hvem de er, er imidlertid ikke alltid så lett å få grep om. Vi håper i det minste flere vanlige folk snart kan få adgang til fri rettshjelp.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.