– Rettshjelpssatsen er for lav. Man er tvunget til å gjøre noe
Juristforbundet – Privat støtter kravene fra advokater som varsler aksjoner mot nivået på rettshjelpssatsen.
Denne uken ble det kjent at Advokatforeningen har nedsatt en aksjonskomité som planlegger forsvarerstreik i Høyesterett.
– Vi ønsker å få forhandlingsrett om rettshjelpssatsen, å få en rettshjelpssats som er bærekraftig, og å reversere halveringen av reisesalæret, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Advokatbladet om målet med aksjonen.
En eventuell aksjon vil bety at advokater lar være å ta berammede straffesaker for Høyesterett, slik at Høyesteretts behandling av straffesaker stopper opp inntil regjeringen gjør noe med Advokatforeningens krav.
– Hvis ikke den nye regjeringen i sin tilleggsproposisjon til budsjettet kommer oss i møte på noen av disse punktene på en måte som vi synes er til å leve med, da vil vi aksjonere, sier Wessel-Aas til Advokatbladet.
Støtter kravene
I forrige regjerings budsjettforslag ligger det ikke inne noen økning i salærsatsen. Den nye regjeringen har varslet at den vil legge frem tilleggsproposisjonen 10. november. Aksjonen vil tidligst starte når proposisjonen kommer, sier Advokatforeningen.
Advokat Anders Schrøder Amundsen, leder av Juristforbundet – Privat, støtter kravene Advokatforeningen fremmer. Han mener det handler om borgernes rettssikkerhet.
– Dette er to-delt; det handler om at både inntektsgrensen for å få rettshjelp er for lav og at de advokatene som skal gjøre jobben får for lite. Det skaper et rettssikkerhetsbilde der altfor få får tilgang til juridisk bistand og i tillegg gjør man altså bistand til samfunnets svakeste til de minst attraktive oppdragene for advokatene. Det bidrar ikke til likhet for loven, sier Amundsen.
– Dette er alvorlig for rettssikkerheten for vanlige folk. Man er tvunget til å gjøre noe nå, sier han.
– Det blir ikke bedre når man sammenlikner dette med hva staten selv bruker på juridisk bistand. Bildet blir skjevt, mener Amundsen.
– For liten økning
Selv om det i forrige regjerings budsjettforslag ikke ligger inne økning i salærsatsen, foreslås det å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med ti prosent.
– Det vil selvfølgelig være et lite skritt i riktig retning for inntektsgrensen, men det er en altfor liten økning, sier Amundsen.
I et innlegg i Juristen tidligere i høst, peker han på at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp i dag er på 246 000 kroner i året.
– Dette beløpet er altså under fattigdomsgrensen. Til sammenlikning er minstesats for trygd for enslige 263 869 kroner pr. år.
«Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til. Når skal vi få likhet for loven?», spør Amundsen i innlegget.
– Hele ordningen med fri rettshjelp er moden for en endring - departementet jobber videre med Rettshjelpsutvalgets anbefalinger, sa forrige justis- og beredskapsminister Monica Mæland ved sitt siste budsjett før regjeringsskiftet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.