- Vi trenger juridisk kompetanse i alle kommuner
Ansatte jurister i alle kommuner har vært en sentral målsetting for Juristforbundet i snart 25 år, men aldri har vi arbeidet så intenst med dette som i dag, skriver Juristforbundets president, Håvard Holm.
Kommunene fatter vedtak og andre forvaltningsbeslutninger av stor betydning for innbyggerne. Det er viktig for innbyggernes rettsikkerhet at kommunene følger lover og regler, og fatter juridisk korrekte vedtak. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for enkeltpersoner.
Det er også vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres, uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser.
Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene. Derfor er det svært bekymringsfullt at bare 55 prosent av de 254 kommunene som svarte på en undersøkelse fra Juristforbundet (Rambøll 2020), har ansatt én eller flere jurister. Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon.
Jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister med innbyggere og andre private aktører. Kommunen sparer også ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller domstolene.
Dessuten styrker riktig juridisk saksbehandling innbyggernes tillit til kommunen. En undersøkelse for Juristforbundet viser at hele 70 prosent av befolkningen har stor tillit til jurister i kommunene (Respons Analyse 2020).
I tillegg til å sikre rettighetene til innbyggerne, kan også juridisk kompetanse forebygge at saker blir unødvendig dyre. Interne jurister kan peke kommunen i riktig retning og innhente riktig ekstern hjelp de gangene det behøves, f.eks. fra private advokater.
De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter. Innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen. Dette er et vesentlig argument for at enhver kommune bør ha minst én jurist ansatt.
Hele 94 prosent av befolkningen mener tilgang til juridisk veiledning for alle er viktig, mens bare 42 prosent vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi juridisk veiledning i den enkeltes sak (Respons Analyse 2020). Det er verdt å merke seg at 69 prosent trenger å vite mer om rettighetene og pliktene loven gir. 60 prosent trenger å vite hvilke lovregler som gjelder for eiendom og naboskap, et fagområde som er sentralt i kommunenes portefølje.
Hvem som helst kan ikke gi denne veiledningen. Oppgaven krever solid juridisk kompetanse. Dette vet innbyggerne, for hele 75 prosent vet hva en jurist kan hjelpe med.
Ansatte jurister i alle kommuner har vært en sentral målsetting for Juristforbundet i snart 25 år, men aldri har vi arbeidet så intenst med dette som i dag. Vår seksjon for jurister i kommuner og fylkeskommuner, Juristforbundet – Kommune, har med seksjonsleder Benedicte Gram-Knutsen i spissen de siste par årene trappet opp innsatsen betydelig.
Innsamling av fakta, utforming av budskap, kontakt mot politiske miljøer, samarbeid med eksterne aktører og systematisk og omfattende bruk av tradisjonelle og sosiale medier har vært de viktigste virkemidlene.
Vi registrerer nå økende oppmerksomhet rundt og forståelse for budskapet vårt. Det lover godt. Og arbeidet fortsetter. Personlig er jeg stolt over kommuneseksjonens arbeid!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.