«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Av Jørn Jacobsen, Professor, Det juridiske fakultet, UiB
Svaret ligger på mange plan. Mest generelt kan vi si at rettsvitenskapelig forskning har vært sentralt i fremveksten av vårt strafferettsapparat og dets grunntrekk. Ikke minst når det kommer til å systematisere og vise sammenhenger mellom de mange strafferettslige reglene, har rettsvitenskapelig forsking en viktig oppgav. Mange viktige doktoravhandlinger i rettsvitenskap, for eksempel, har nettopp gitt praksis oversikt og prinsipp for konkrete spørsmål knyttet for eksempel til unnlatelsesansvar.
Ikke minst på områder hvor rettsutviklingen skjer raskt, er rettsvitenskapelige bidrag i form av å gi oversikt over utviklingen og å gi en utfyllende og mest mulig sammenhengende fortolkning av reglene betydningsfullt. Hvordan kan vi for eksempel forstå Høyesteretts utvikling i retning av et videre ansvar for passiv medvirkning, hvor er vi på vei og hvor kan grenser for ansvaret settes?
Andre ganger er det uløste problemer som praksis ennå ikke har fått grep om, som rettsvitenskapen kan gå foran og identifisere. Utviklingen på det teknologiske området er for eksempel hurtig og kompleks, og skaper en rekke utfordringer for lovgivning og praksis. Dette er slik sett også et eksempel på at rettsvitenskapen kan bidra med å hente inn relevant kunnskap om samfunnet som påvirker eller i alle fall bør påvirke praksis.
Noen ganger kan det lede til at vi får mer veiledende synspunkter for eksempel for bruken av straffer. Kunnskap om barn og ungdomskriminalitet og effekten av ulike straffer, fra de klassiske straffene av fengsel og bot til nyere varianter som ungdomsstraffen kan være høyst nyttig for påtalemyndighet og praksis med tanke på å la strafferetten nå sine målsetninger. Andre ganger er det rettsvitenskapelig forskning kan bidra med, først og fremst å skape mer komplekse oppfatninger. Forenklede oppfatninger av den allmennpreventive effekten av straff har for eksempel godt av å bli konfrontert av empirisk kunnskap som viser hvor vanskelig det egentlig er å ha formeninger om det.
I denne sammenheng skal vi heller ikke underslå hvor viktig for praksis det kan være å få studert seg selv, og hvordan strafferettsapparatet fungerer i praksis. Slike perspektiv, empiriske eller kritiske, er viktig for å kunne ta stilling til hva som er og hva som ikke er bra i strafferettsapparatet. Forslag til reformer kan også være svært nyttig, både for lovgiver og for de praktisk virkende institusjonene.
Rettsvitenskapen har slik sett mye å bidra med til praksis, fra mer generelle perspektiver til konkrete empiriske perspektiver, om rettsvitenskapen lar praksis være praksis, og heller orienterer seg mot å bidra med den kunnskapen som trengs for at strafferetten skal være både rettferdig og effektiv. Det er i sin tur et svært viktig utgangspunkt for den samfunnsordningen vi har.
Behovet for kunnskapsutvikling er stort, for eksempel når det gjelder overgrep mot barn og unge. Betydelige samfunnsutfordringer knyttet til for eksempel økonomisk kriminalitet, kan overtid undergrave rettsstaten. I så måte er det ulykkelig at rettsvitenskapen i så stor grad har vanskelige kår både på universitet og i forskningspolitiske fora. I tildelingen av Forskningsrådet har for eksempel rettsvitenskapen hatt svært dårlige kår. Men det er å misforstå hvor viktig rettsordningen er for et velsmurt samfunn, og hvor viktig rettsvitenskapen der igjen er for en velsmurt rettsordning, med strafferetten i sin kjerne.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.