«Koronakrisen kan påvirke ferske juristers yrkesvalg»
Det vil ikke være overraskende om flere søker seg til det man opplever som trygge jobber i disse usikre tidene, skriver Katrine Bratteberg.
De aller fleste av oss opplever for tiden en arbeidssituasjon utenom det vanlige. For noen innebærer det å ha flyttet arbeidsplassen hjem, for andre at man for en periode utfører andre arbeidsoppgaver enn de man har til vanlig.
For noen innebærer situasjonen usikkerhet omkring egen arbeidsplass, enten ved at man er permittert eller er i fare for å kunne bli det.
Blant våre medlemmer er det gjerne de som arbeider i privat sektor, særlig advokatbransjen, som sterkest kjenner på denne usikkerheten eller opplever å være permittert.
I skrivende stund melder NAV at 433 000 mennesker er helt eller delvis ute av arbeid. Det er et enormt antall mennesker som har fått livet snudd på hodet på kort varsel og ubestemt tid.
Men selv om arbeidslivet nå i stor grad er preget av det ekstraordinære, skal vi engang tilbake til normalen.
Juristforbundets lønnsundersøkelse, omtalt og analysert i den siste utgaven av Juristen, er en viktig og nødvendig kilde for oss alle til å bygge kunnskap om lønn og karriere for oss jurister.
Særlig interessant ved årets undersøkelse er det at lønnstallene også er brutt ned på kjønn. At menn tjener mer enn kvinner i privat sektor er en kjent utfordring. At man har tilsvarende utfordring i offentlig sektor var mer uventet.
Jeg er glad for at Juristforbundets kvinneutvalg har satt fokus på dette og ser frem til at vi skal få mer kunnskap om hva som ligger bak lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige jurister.
Også studentmedlemmene våre har nå en studietid utenom det normale. Selv om studiestedene er gode til å tilpasse læringssituasjonen, kan nok overgangen fra livet på campus til hjemmestudier for mange oppleves om ensomt.
Om situasjonen vi nå er i vil påvirke nyutdannede juristers valg av yrke, gjenstår å se. Men det vil ikke være overraskende om flere søker seg til det man opplever som trygge jobber i disse usikre tidene.
Det er uansett ingen grunn til å tro at det blir mindre behov for jurister i tiden vi er inne i. Tvert imot. Juristenes bidrag til å bygge forsvarlige rammeverk rundt et samfunn i unntakstilstand har vært og er avgjørende.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.