«Forhandlinger er en viktig del av mange juristers hverdag, men det er lite fokus på det under studiet»
UiT-studentene Hanna Sagen og Amalie Horne representere Norge i den Internasjonale Forhandlingskonkurransen for jusstudenter, som i juni ble avholdt i Tokyo.
Reisebrev fra Tokyo:
Det hele startet med at vi bodde i samme kollektiv og utfordret hverandre med å argumentere for et juridisk standpunkt og diskutere pensum og dommer for å få frem ulike sider av samme sak.
Vi innså etterhvert at vi begge var litt for glad i å diskutere og argumentere, og det ble etter en stund uttalt fra en venn av oss «så glad som dere er i å diskutere og argumentere, burde dere melde dere på forhandlingskonkurransen».
Vi fleipet først litt med dette, og endte opp med å melde oss på studentorganisasjonen ELSAs forhandlingskonkurranse ved universitetet i Tromsø.
Etter å ha gått av med seieren i den regionale forhandlingskonkurransen fikk vi sjansen til å representere Tromsø ved den nasjonale finalen i Oslo.
Her møtte vi vinnerlagene fra de regionale konkurransene i Oslo og Bergen. I Oslo møtte vi tøff motstand fra svært dyktige lag, men endte til slutt opp med seier i den nasjonale finalen. Vi fikk dermed sjansen til å representere Norge i «The International Negotiation Competition (INC)».
Jusstudenter fra hele verden
I den internasjonale forhandlingskonkurransen møtes jusstudenter fra hele verden for å konkurrere i forhandlingsteknikk.
Gjennomføringen skjer ved at lagene får utdelt fiktive saker, og møtes for å fremforhandle den beste avtalen for sin klient. De blir tildelt et dokument med felles informasjon, og et med konfidensiell informasjon tilhørende sin part.
Dermed vil det i løpet av konkurransen kunne komme frem opplysninger som er uventede, noe som vil utfordre deltakernes evne til å tenke raskt i en forhandlingssituasjon.
Lagene får så en poengscore basert på hvilket resultat de klarer å fremforhandle, og hvor god forhandlingsteknikk de har under forhandlingene.
28 ulike land
Vi var så heldige at Juristforbundet både sponset reise og opphold under konkurransen, og sendte med oss vår dyktige coach Michael Rummelhof.
Under forberedelsene fikk vi også svært god hjelp fra Roar Wægger ved Wægger Negotiation Institute, som ga oss veiledning særlig rettet mot utfordringer en møter i internasjonale forhandlinger.
Det var i konkurransen representanter fra 28 ulike land. I forhandlingsrundene møtte vi blant annet lag fra Quatar, Singapore, Polen, Sveit og Singapore. Under konkurransen ble det arrangert en rekke sosiale arrangementer, og vi fikk dermed sjansen til å bli kjent med alle deltakerne i konkurransen.
Møtet med andre deltakere og dommere som hadde forskjellig kulturell bakgrunn og ulike tilnærminger til forhandlingene var svært interessant. Det handlet ikke bare om å forberede seg på hva vår klient ønsket å oppnå, men og hvordan vi som forhandlere skulle gå frem i møte med motpart som hadde helt annen kulturell bakgrunn enn oss.
I dette møtet ble det veldig viktig å fokusere på det vi hadde til felles, kontra det som skilte oss fra hverandre – vi var ikke så forskjellige som vi først hadde sett for oss.
Lite forhandlingsfokus på jusstudiet
I den internasjonale forhandlingskonkurransen er det kun topp 10 som får plassering. Vi hadde en ambisjon om å være med blant topp 10, noe vi dessverre ikke fikk til.
Likevel er vi fornøyde med våre prestasjoner, og sitter igjen med verdifulle erfaringer både fra selve forhandlingene og konkurransen i sin helhet.
Vi har lært utrolig mye, og tror vi vil dra stor nytte av erfaringene våre i fremtiden. Selv om forhandlinger er en viktig del av mange juristers hverdag er det gjennom jusstudiet lite fokus på forhandlinger.
Det var dessuten svært lærerikt å møte dommere og deltakere fra hele verden, og dermed få en smak på hvordan det er å delta i internasjonale forhandlinger.
Deltakelse i INC er noe vi kommer til å huske til den dag vi blir gammel og grå.
Konkurransen var veldig preget av å være en arena der vi kunne møte studenter og jurister fra andre land og knytte kontakter, samt øke den kulturelle forståelse underveis i oppholdet.
Det sosiale er kanskje noe av det vi blir å huske best. Vi skapte nye relasjoner og tilbrakte mye tid også etter konkurransen med de andre deltakerne, som alle var utrolig trivelig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.