Vi må eie bachelorjuristene
Jeg har to spørsmål til deg, kjære jurist. Er det OK at Juristforbundet har medlemmer som betaler studentkontingent, mens de jobber fulltid? Og er det en ønsket situasjon dersom andre foreninger tar eierskap til begrepet «jurist»?
Vi kan mislike det, men norske utdanningsinstitusjoner tilbyr nå utdanningen bachelor i rettsvitenskap. Som juristprofesjon har vi i realiteten to valg. Vi kan late som ingenting, eller vi kan ta ansvar for profesjonen, og inkludere treåringene i forbundet.
Vet du forskjellen på Psykologforeningen og Psykologiforbundet? Hvis svaret er nei er du ikke alene, og det høres jo besnærende likt ut. Psykologforeningen er vår søsterforening i Akademikerne som organiserer de som har gått embetsstudiet i psykologi, Psykologiforbundet er en faglig organisasjon som organiserer desom har gått andre psykologi-studieløp.
Selv sentrale tillitsvalgte i Juristforbundetomtaler tidvis forbundet som Juristforeningen, på tross av at sistnevnte er studentforeningen ved UiO. Se da for deg den totale forvirringsom vil oppstå dersom eksempelvis Norsk Juristforening blir stiftet for å organisere bachelorjurister?
Antallet treåringer er absolutt ikke et problem i dag. Vi organiserer dem som studentmedlemmer, og de fleste ser ut til å ønske å bygge videre til de står med en master i rettsvitenskap.
Vi bør likevel være føre var. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle går direkte videre etter bachelorgraden. Noen velger kanskje å jobbe et år, eller mer? Hos vår søsterforening Tekna blir dette betegnet som «å ta en masterpause». Som hos oss betraktes slike medlemmer som studentmedlemmer, og hvis pausen blir for lang, skal medlemskapet opphøre. I følge Juristforbundets vedtekter skjer dette etter 10 år som studentmedlem.
Vedtektene stiller også som vilkår at studiene skal være hovedbeskjeftigelsen for medlemmet. Kort sagt, dersom det «oppdages» at man jobber som bachelor-jurist, vil det i dag ikke være mulig å være medlem av Juristforbundet.
Jeg tror dette bør endres, av to grunner.
Den ene grunnen er rent økonomisk begrunnet, vi trenger flere yrkesaktive medlemmer som betaler full kontingent.
Den andre grunnen knytter seg til eierskapetav «jurist-begrepet». Sier du jurist i dag, tenker alle cand.jur.eller mastergrad i rettsvitenskap. De som har gått et treårig løp,og oppnådd en bachelorgrad, omtales av oss som bachelor-jurister, derigjennom signaliseres det tydelig at dette er noe annet enn «jurist».
Jurist er dog ingen beskyttet titteli Norge, og slik sett er det full anledning for en eventuell nyorganisasjon for treåringer å ikle seg våre klær, og benytte jurist-tittelenfor sine medlemmer. Hvis det er et realistisk scenario, er det bedreat vi etablerer eierskap til hele juristprofesjonsfelleskapet, oginkluderer bachelorene i Juristforbundet.
Så vil du kanskje innvende at dettebidrar til å «vanne ut» juristbegrepet, men mitt svar er at utvanningenvil bli større hvis de går et annet sted.
En inkludering av bachelor-juristeri Juristforbundet er likevel ikke helt uten konsekvenser, og det har også en side mot vårt medlemskap i Akademikerne.
Kravet til medlemsforeningene i Akademikerneer i deres vedtekter formulert slik:
«Som medlemmer kan opptas foreninger som primært omfatter yrkesutøvere med mastergrad (hovedfagsnivå) eller tilsvarende utdanning, herunder avsluttende eksamen fra vitenskapelighøyskole.»
Det vil derfor være tilrådelig at enendring koordineres med andre Akademikerforeninger som står overfortilsvarende utfordringer, herunder Econa, Tekna, Naturviterne og Samfunnsviterne.
Både i Juristforbundet, og i Akademikerne,bør vi hegne om grunntanken at foreningene primært skal ivareta medlemmer som minst har en mastergrad.
Kan da løsningen internt i forbundetvære at bachelor-jurister betraktes som studenter når stemmetallene skal gjøres opp?
Og kan en løsning i Akademikerne være at Juristforbundet tar initiativ overfor Akademikerne for å gjøre endringer i Akademikernes vedtekter?
Vi bør jobbe for at Akademikernes foreninger også skal kunne organisere yrkesaktive kandidater med bachelor, forutsatt at rapporteringsrutinene fra Akademikernes medlemsforeninger endres, slik at det fremgår tydelig hvor stor andel av medlemmene som er hhv studenter, pensjonister og andre ikke-yrkesaktive, yrkesaktivemed utdanning under mastergradsnivå og yrkesaktive med utdanningpå mastergradsnivå eller høyere.
En forutsetning for endringen bør da være at stemmetall i Akademikernes råd, utvalg og fora kun skalberegnes basert på yrkesaktive med utdanning minst på mastergradsnivå.
Juristforbundet tapte kampen om å bevare cand.jur-granden. Nå må vi rykke hodet opp av sanden, innse at verden er forandret, og at vi må forandre oss sammen med den.
Juristforbundet kan gå i front for å reformere Akademikerne, og samtidig ivareta den gruppen «halvjurister» som i dag ikke er fullt ut ivaretatt. Det kler oss å løfte denne debatten!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.