Kvalitetskultur eller innbitt ufeilbarlighet?
Feil kan komme til nytte og er råvare for forbedringer. Prestisje og ufeilbarlighet, derimot, avskjærer fra å gjøre seg nytte av feil, skriver Fredrik S. Heffermehl.
Alle begår vi feil, hele tiden. Små feil, store feil, i alle aldre og yrker, som enkeltpersoner, som institusjoner. Vi må gi rom for forståelse og tilgivelse og vi må innse at feil kan komme til nytte. De er råvare for forbedringer om man vet å bruke dem systematisk. Prestisje og ufeilbarlighet, derimot, avskjærer fra å gjøre seg nytte av feil.
Er rettsvesenet opptatt av å gjøre seg nytte av feil? Da Justisministeren nylig oppnevnte et utvalg som skal vurdere om påtalemyndigheten «har riktig kapasitet og kompetanse» ble intet sagt om uriktige dommer som tidssluk.
Trenger ikke rettsvesenet en kultur for kvalitetsutvikling med gode rutiner for kontinuerlig å samle inn, analysere og bruke erfaringer systematisk?
Det kan virke som en drøy påstand at rettsvesenet heller tildekker feil enn å lære av dem. Men hva skjedde i Liland-saken, Fritz Moen, Tveiten-saken? Riksadvokat og statsadvokater kjempet innbitt mot gjenopptakelse. De brukte enorme ressurser lenge etter at de burde ha kommet i stor tvil om dommen var riktig – lenge etter at det var blitt deres embetsplikt å sørge for gjenopptakelse og omgjøring.
Motvilje
En svikt i rettsvesenets forhold til feil, er både bekreftet og plausibelt forklart av Ole Krarup, juridisk professor i København. Han skrev i 1996 at en serie av saker påfallende ensartet hadde vist hvordan «… motvilje mot å erkjenne og rette tidligere begåtte feil, fører til katastrofale resultater. Å erkjenne feil hos andre er ingen sak. Sine egne innrømmer man derimot nødig; hvis «man» er en person med makt, politimann, aktor, dommer, er det meget vanskelig. Og hvis «man» ikke er en enkeltperson, men et helt system, hvis enkeltaktører er innbyrdes avhengige av hverandres reaksjoner og gjensidige forventninger, er det nærmest umulig.»
Feil er ikke bare pinlige, ifølge Krarup er de prinsippstridige. Det som starter som små feil øker på, «flere og flere beviser skal forvanskes og manipuleres for at resultatene skal passe. Det avgjørende i straffeprosessen blir ikke sannheten, men jakten på en bekreftelse av myndighetenes tidligere forestillinger om skyld. Selv om de opprinnelige feil er innlysende for enhver utenforstående, har de brent seg fast som fordommer hos myndighetene. Det som opprinnelig var en tilfeldig feil kan i prosessens løp eskalere til et forsettlig overgrep.»
Sluker tid og ressurser
I saker hvor tiltalte har lidd nederlag igjen og igjen er det mange som mener at de mange avgjørelser viser at dommen er riktig. Men, kanskje er det motsatt.
Professor Krarup mener at «systemene lukker sig rundt feilene som etterhvert forvandler sig til overgrep, og jo mer graverende de er, jo sterkere virker lukkemekanismene. Gang på gang opplever man at politifolk, aktorer, dommere og legdommere lukker øynene for selv åpenbare motsigelser.»
Og jo mer graverende overgrepene er, jo sikrere er det at vi får endeløse strider om gjenopptakelse som sluker tid og ressurser. I en slik grad at det får en side til finansministerens kamp for å sikre at skattepengene kommer fellesskapet til gode.
Når tjenestemenn tildekker gamle feil er det misbruk, egentlig et underslag, av ressurser som skulle gått til vern mot kriminalitet.
Har vi så et læringsvillig rettsvesen? Vi har i det seneste tiåret fått flere bøker om påtalemyndigheten, domstolene og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, og det er arrangert faglige seminarer og debattmøter om feil og svikt i metodene for bevisvurdering. Etatene har i liten grad vært tilstede og deltatt i debattene.
Kommisjonen
Behovet for å bedre juristenes kompetansevar tema da Kåre Willoch i en artikkel fra 2004 satte «alvorlige spørsmålstegn ved juristers utdannelse og dømmekraft.» Rettsapparatet hadde i flere saker ansett krybbedødstilfelle i samme familie som helt usannsynlig, de hadde i sak etter sak sett bort fra arvelige faktorer som en mye mer nærliggende forklaring enn en sterkt utbredt trang til å myrde egne barn.
Da Stortinget i 2003 opprettet Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker forutsatte de folkevalgte en etterkontroll etter noen år for å studere hvor godt den nye ordningen fungerte. De folkevalgte skjønte at erfaringer er til for å brukes, men i praksis ble etterkontrollen, da den endelig kom, et nokså halvhjertet pliktløp.
Man må kunne undres om gruppen, ledet av professor Ulf Stridbeck, mer så det som sin oppgave å bekrefte at alt var i orden enn å avdekke feil. De omstridte avgjørelsene fra kommisjonen ble ikke drøftet grundig nok i gruppens rapport. Det var publisert en rekke fagartikler om kommisjonen, i både presse og fagpresse. Kritikken i disse artiklene, skrevet av fagfolk med erfaring og innsikt, burde selvsagt ha fått en sentral plass, som flying start til en god og nyttig rapport om erfaringene. I stedet ble de tiet i hjel.
I 2008 var det Justisministeren selv som ble tilbudt ny innsikt. Hele 267 ledende kapasiteter innen naturvitenskap sendte et brev om faren for feil og misforståelser i møtet mellom jus på den ene siden og medisin og naturvitenskap på den annen. Brevet omhandlet «effektivitet og ressursbruk for påtalemyndigheten og systemet som helhet» – altså selve kjernen i hva det nye utvalget skal se på. Brevet ledet ikke til noe.
Ufeilbarlighetskamp
Tiden må nå være inne for å ta på alvor det tilbudet om å bidra som fagfolkene ga i 2008. Feil er oftest tilgivelige, uvilje mot å rette dem er mye alvorligere.
Om folk får erfare at svære myndighetsovergrep kan ramme alle, og at man er fullstendig vergeløs, står tilliten i fare.
Det nye utvalget, ledet av Tor Langbach, har all grunn til å tenke nøye over om Krarup kan ha rett i at rettsvesenet er ridd av en ufeilbarlighetskamp som sperrer for normal feilretting og en moderne, lærende bedriftskultur. Dette er trolig det beste bidrag utvalget kan gi til vesentlig bedre kapasitet, kompetanse – og rettssikkerhet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.