– Uretten fortsetter
Sannhets- og forsoningskommisjonen - er den relevant for nordmenn?, spør Knut Petterson i denne kronikken.
Gjennom mine 26 år som dommer i Oslo tingrett lærte jeg mye om betydningen av relasjoner. Diagnosen pollenallergi førte meg til Indre Finnmark tingrett der jeg var konstituert deler av året gjennom 11 år. Det ble en lærerik og tankevekkende avslutning på dommerkarrieren. Jeg fikk innblikk i nye deler av jussen. Men den viktigste lærdommen var at verden ser annerledes ut fra den andre enden av landet. Det handler om perspektivet for virkelighetsoppfatning og historieskriving. Det handler om å skifte briller.
Jo mer jeg lærer og forstår om koloniseringen av Sápmi (Sameland), desto mer slående blir majoritetssamfunnets mangel på kunnskap og interesse for temaet. Kommisjonen som nå er oppnevnt er en anledning til bevisstgjøring.
I Norge snakker vi ofte og høyt om menneskerettsbrudd i andre land. Nå skal vi selv under lupen. 14. juni oppnevnte Stortinget «sannhets- og forsoningskommisjonen» som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Leder for kommisjonen er Dagfinn Høybråten. Arbeidet skal pågå i fire år.
Kommisjonens oppgave
Samer er anerkjent som urfolk i Norge, dvs. de var etablert på det som nå er norsk territorium før statens grenser ble fastlagt. Kvener/norskfinner er definert som nasjonal minoritet.
Kommisjonens oppgave er tredelt: Historisk kartlegging, undersøke virkningene av fornorskningspolitikken i dag og foreslå tiltak for videre forsoning.
Forsoningsarbeid er dermed et viktig element i kommisjonens mandat. Liknende prosesser har pågått i mer enn 40 land. Også Sverige og Finland planlegger sine kommisjoner.
Forsoningsprosesser på individnivå har et solid fundament i Norge gjennom Konfliktrådet, ikke minst inspirert av avdøde professor Nils Christie. Konfliktrådene har gjennom nesten 40 år utviklet metoder og et teoretisk grunnlag for dialog fra topartsmekling til stormøtemetodikk.
Våre handlinger har ikke bare betydning for de direkte involverte parter, men påvirker også livene til en lang rekke mennesker rundt primærpartene. Gjennom å invitere alle som berøres inn i prosessen, legges til rette for innsikt, vekst og forsoning både på individ- og på gruppenivå.
Gjennom den nyoppnevnte kommisjonen er vi i ferd med å løfte denne praksis til et, i norsk sammenheng, nytt nivå. Temaet «fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» berører selvsagt samene som urfolk i tillegg til den kvenske/norskfinske minoriteten. Men det berører også den andre parten, det norske storsamfunnet. Og en forsoning forutsetter at også majoriteten involveres i såvel prosess som resultat.
Ansvaret
Og hvem er storsamfunnet? Hvem har ansvaret for «fornorskningspolitikk og urett»? Staten selvsagt, representert ved en lang rekke statlige etater, men også andre offentlige og private organer. Men storsamfunnet er også sammensatt av enkeltindivider. Enkeltpersoner og familier som flyttet og koloniserte Sápmi var drevet av ønsket om et bedre liv. Nord-Norge ble en gang kalt «fattigmanns Amerika». Statens politikk gjennom århundrene oppmuntret til og la til rette for gårdsdrift og annen virksomhet i konkurranse med samiske næringer.
I dag er samer en minoritet, også i samiske kjerneområder (unntatt Karasjok og Kautokeino). Men viktigere er at samer er marginalisert i statlig politikk og i samfunnsdebatten. Rasisme mot samer er utbredt på mange områder.
Kommisjonen skal arbeide med konsekvensene av koloniseringen av det som ble den norske delen av Sápmi. Mange samer har tapt språk, kultur og identitet.
Langs kysten er sjøsamisk kultur sterkt truet. I sør-samiske områder fra Hedmark og nordover er kultur og språk nær ved å forsvinne. Det samme gjelder Lulesamisk i Nordland.
Reindriftssamer fra Hedmark til Finnmark har mistet beitearealer i konkurranse med saue- og melkebønder, industri, kraftutbygging og turisme. Det gjelder ikke bare norske reindriftssamer. Også samer på svensk side har fått problemer med å bruke sine tradisjonelle sommerbeiter i Norge. Etablering av statsgrenser, og i særdeleshet stengning av grensene, fikk og har den dag i dag store konsekvenser for en reindrift som er avhengig av naturlig trekk mellom årstidsbeitene.
Mandatet for kommisjonen angir at en hovedmålsetting er «etablering av en felles forståelse av fortiden og bredere kunnskap om vår felles historie».
Rasisme mot samer
Grønlands Forsoningskommisjon avsluttet sitt arbeid for et drøyt halvår siden. Kommisjonen var et internt grønlandsk anliggende uten deltakelse fra den danske stat. Daværende statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmitt, sa allerede i 2013 at: “Vi har ikke behov for forsoning, men jeg har full respekt for, at det er en diskusjon som opptar det grønlandske folket.”
Som Stortingets vedtak viser er situasjonen annerledes i Norge. Stortinget anerkjenner at det er behov for forsoning på begge sider. Hva skal til for i løpet av fire år å etablere «en felles forståelse»? Mandatet sier ikke mye om det. Signalene som gis er på et rent praktisk/teknisk plan (eks «bruk av digitale medier»), mens bruk av gjenopprettende prosesser, slik bl.a. Konfliktrådet har utviklet, ikke er nevnt.
Samer har gjennomgående lav tillit til norske myndighetsorganer. Det er et direkte resultat av fornorskningspolitikken. Rasisme mot samer gjør at tillitsutfordringene ikke bare gjelder i forhold til statlige organer, men på alle nivåer i samfunnet.
Kommisjonen vil få høre en mengde historier og eksempler på fornorskning og kolonisering. Men historiene vil ikke bare være ment for kommisjonens medlemmer. Historiene fortelles like mye til deg og meg, Ola og Kari Nordmann. Først når folk flest åpner opp og tar i mot fortellingene, er mellomfolkelig forsoning mulig.
Samiske rettigheter tapt
Historiene som fortelles vil gi lærere i hele skolesystemet mye å jobbe med. Men også voksne nordmenn kan reflektere over at historien har vært systematisk urettferdig. I møtet med storsamfunnets vekstbehov har samiske rettigheter tapt. I stor grad har det skjedd uten kompensasjon. Skal nordmenn flest føle skyld for slik urett? Har vi et kollektivt ansvar? Vi kan ikke endre historien, men vi kan påvirke fremtiden. Dette gjelder ikke bare urett som skjedde i tidligere tider. Uretten har dannet mønstre og fortsetter i dag.
Kan vi snakke om forsoning om ikke uretten opphører? Eller har uretten pågått så lenge at den har blitt rett?
Jo, sannhets- og forsoningskommisjonen er relevant for nordmenn.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.