Dette er de nye domstolene
Mandag 26. april blir en merkedag i domstols-Norge. 60 tingretter blir til 23. Deretter slås jordskifterettene sammen stegvis, og går fra 34 til 19, med 19. juli som dato for fullført sammenslåing.
Uenigheten om fremtidens domstolstruktur bølget fram og tilbake i flere år, fram til Stortinget den 10. desember i fjor ga sin tilslutning til den store endringen for domstolene i førsteinstans.
Selv om antall domstoler reduseres kraftig skal det fortsatt være dømmende virksomhet på alle stedene hvor det har vært domstoler før, for om antall rettskretser blir færre, så skal antall rettssteder være som tidligere.
De første ble slått sammen 12. april
12. april trådte de første to nye tingrettene i kraft: Trøndelag tingrett og Søndre Østfold tingrett. Mandag 26. april følger alle de andre nye tingrettene etter. Fredag 16. april ble 12 nye domstolledere utnevnt i statsråd, som omtalt av rett24.no.
Dette innebærer at resten av domstollederne må utnevnes fredag 23. april, hvis alle de nye domstolene skal ha sine ledere på plass under fullføringen av sammenslåingen mandagen etter. Da vil alle lederne av det nye domstols-Norge være utnevnt, og lederkabalen løst.
Sogn og Fjordane tingrett og Vestfold tingrett er ikke direkte berørt av endringene, de er slått sammen tidligere.
Lagmannsrettene er bare i mindre grad berørt av reformen. Grensene mellom Borgarting og Eidsivating lagmannsrett endres. Eidsivating får kommunene i Østfold og Follo i sin rettskrets.
På sin hjemmeside beskriver Domstoladministrasjonen bakgrunnen for endringene, og peker på at det er to hensikter med reformen:
«Tilrettelegge for sterke fagmiljøer
I avtalen om reformen på Stortinget fremholdes spesielt behovet for spesialisering innen barnesaker og rettsmekling. Dette vil påvirke både dommere og saksbehandlere på alle rettssteder, også de mindre stedene innenfor hver enkelt rettskrets.»
Bedre ressursutnyttelse
Riksrevisjonen avdekket en rapport til Stortinget i 2019 at det er et betydelig potensial for mer effektiv drift av domstolene. Derfor skal oppgaver nå fordeles innenfor hver enkelt rettskrets, slik at alle får så lik arbeidsbelastning som mulig. Effektiviseringen skal ikke skje gjennom å samle alle medarbeidere fysisk på ett sted i rettskretsen, men gjennom bedre bruk av de totale ressursene innenfor hver rettskrets.
Saker skal som hovedregel fortsatt behandles på samme sted som de ville blitt behandlet på før reformen. De ansatte vil fortsatt arbeide på samme sted som før reformen, skriver DA.
Domstoladministrasjonen har laget kart over de nye domstolene. Tingrettene, som du finner her.
Og jordskifterettene, som du finner her.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.