Klima- og energirett – økt rettsliggjøring for å løse klimautfordringen
I juridisk forstand er jo klimaproblemet en variant av ”allmenningens tragedie” – atmosfæren er et kollektivt gode uten rettslig vern, skriver Nina Helene von Hirsch og Knut Kroepelien i Energi Norge.
Menneskerettighetene brukes stadig oftere som argument i klimasaker
Klimaendringene er her nå, og noen av endringene er irreversible, slo FNs klimapanel (IPCC) fast i den mye omtale delrapporten som ble lagt frem i august i år. Klimaforskere ble overrasket over intensiteten og omfanget av sommerens ekstremvær, og 13.000 forskere kaller tiden vi er inne i for climate emergency. I jussens verden snakkes det stadig mer om at klimaendringene truer grunnleggende menneskerettigheter.
Det må bli billigere å beskytte miljøet
Ikke bare utgjør kostnadene et reelt hinder for å prøve miljøsaker i retten – kostnadsnivået er også i strid med Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen, skriver advokat Mari Kjellevold Brygfjeld.
Sikrer den norske klimaloven et levelig klima for etterslekten?
Klimaendringene truer nåværende og fremtidige generasjoners menneskerettigheter, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden i NIM.
Vil ha flere anmeldelser i kampen mot miljøkriminalitet
– Bekjempelsen av miljøkriminalitet kan bli mer effektiv. Selv om flere miljøkriminalitetssaker saker nå blir avgjort med overtredelsesgebyr, må de alvorligste sakene anmeldes. Videre blir det viktig at Økokrim er til stede ved det grønne skiftet.
Mener vedtak om omfattende naturinngrep bør vente på rettslig avklaring
I saker hvor sterkt naturinngripende forvaltningsvedtak skal prøves for domstolene, mener advokat Mari Kjellevold Brygfjeld at forvaltningen selv bør utsette iverksettelsen av vedtaket inntil gyldigheten av det er rettslig avklart.
Klimarett – det store bildet
Klimarett vokser nå frem som en ny, viktig og kompleks rettsdisiplin, skriver professor Hans Christian Bugge.
Juridisk rådgiver for Norge under klimaforhandlinger i femten år
Hva ble resultatet av klimatoppmøtet i Glasgow i november? Vi tok en prat med jusprofessor Christina Voigt om både dette og en salamanderdam på Nesodden.
– Plan- og bygningsloven er kanskje ikke den viktigste miljøloven, men den viktigste loven for miljøet
Løfter om økt tilflytting og skatteinntekter kan gjøre det krevende å være tro mot egne miljøpolitiske mål, sier Nikolai K. Winge.
Konsekvensutredning av klimasaker: - Ikke effektivt nok regelverk for å synliggjøre negative konsekvenser
Professor Ole Kristian Fauchald håper å se mer av grundige, overordnede utredninger av konsekvenser av de viktige valgene som foretas på klima og miljø.
Juristene som våker over Norges klima- og miljøavtrykk
Vi har besøkt juristene i Klima- og miljødepartementet – som utgjør en andel på hele 25 prosent av departementets ansatte.
– Tidligere handlet det jusrelaterte om å få aktivister ut av arresten, nå jobber vi mer proaktivt
Miljøorganisasjonene ser i økende grad på jus som et virkemiddel i klima- og miljøkampen, og skulle ønske enda flere saker ble avgjort i retten.
Samler klimainteresserte jusstudenter
Da jusstudenten Anders Stokka Meling oppdaget at det ikke fantes noen klimarettsgruppe blant studentene i Bergen i fjor høst, bestemte han seg for å starte opp sin egen.
Vinner av UiO bærekraftpris: - Klimaet og et levelig miljø danner på mange måter grunnlaget for realiseringen av alle de andre menneskerettighetene
Jusstudent Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris med masteroppgave om The right to life in a changing climate.
- Å få jussen og menneskerettighetene inn i klimadiskusjonen kan føre til endringer
Klima er stadig oftere tema i rettsaler rundt om i verden, og jussen brukes som redskap i klimakampen.
