

Samler klimainteresserte jusstudenter
Da jusstudenten Anders Stokka Meling oppdaget at det ikke fantes noen klimarettsgruppe blant studentene i Bergen i fjor høst, bestemte han seg for å starte opp sin egen.
Meling begynte med å snakke med andre studenter som var interessert i klima- og miljørett og fikk med seg noen av dem på å starte opp studentgruppa Enviro. Formålet er å rette fokus på miljø- og klimarettslige problemstillinger, særlig globale, som vi som samfunn står overfor.
– Hovedgrunnen til at jeg startet Enviro var at jeg så at det var et tomrom. Det fantes ingen slik gruppe, så da tok jeg tak i det. Det var på tide, mener han.
Meling opplever at mange av medstudentene har et personlig engasjement rundt klimautfordringene.
– Jeg opplever at mange engasjerte. Det er på mange måter litt sekundært hva du personlig mener om klimakrisen – klima- og miljørett blir viktigere og større uansett, og noe jurister bør være oppdatert på, mener han.
Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om klima- og miljørett - les flere av sakene her
Skapte engasjement
Da Meling, som nå studerer på tredje året, begynte på jusstudiet var han allerede opptatt av klima og miljø, men forteller at han til å begynne med slet litt med å forstå samspillet med jussen.
– Jeg syntes det var interessant, men forstod ikke helt hvordan det var relevant for min fremtidige karriere som jurist. I flere av de obligatoriske fagene kom det drypp av saker som omhandlet klima, men samspillet mellom jussen og utviklingen kom ikke så godt frem, og man fikk inntrykk av at det ikke var så sentralt, mener han.
Senere i studiet, spesielt når blant valgfagene på femte studieår, er det mer å velge i, påpeker Meling, som opplever tilbudet ved fakultetet som spennende. Han er imidlertid opptatt av å vekke interessen hos studentene tidligere enn mot slutten av studiet.
Han opplevde også at dommen i klimarettssaken skapte stort engasjement, og at saken åpnet øynene til mange av medstudentene for klimarett. I etterkant har flere studenter tatt kontakt for å høre hvordan de kan være med og bidra i Enviro.
Studentgruppa startet formelt sett opp sitt arbeid 1. januar i år, og er en del av juristforeningen i Bergen. I dag har de rundt 120 medlemmer, og ble raskt en av de største studentgruppene på fakultetet.
– Denne høsten har vi også kunnet holde flere fysiske arrangementer, noe som oppleves veldig positivt, forteller Meling.
Foredrag og debatter
Et av målene med gruppa er å skape et aktivt miljø hvor studentene kan diskutere på det Meling kaller et litt mer «nedpå nivå».
– Vi har hatt fokus på foredrag og debatter, og har til å begynne med konsentrert oss om temaer som tegner litt brede strøk. Vi har valgt temaer som vi vet har stor allmenn interesse. Et eksempel er et foredrag om klima og menneskerettigheter, noe vi ser mange har et forhold til og er interessert i. vi håper det kan skape interesse for andre klimarettslige problemstillinger videre, sier han.
Neste år skal Enviro få nytt styre og invitert på flere arrangementer, blant annet en klimafestival i Bergen.
– Det går vel ikke en dag uten om at man leser eller hører om det grønne skiftet. Det er en viktig utvikling i samfunnet, og jussen spiller en viktig rolle også der, som på andre områder, sier Meling.
Selv synes han klimaspørsmålene blir mer og mer spennende jo mer han setter seg inn i det, og ser helt klart for seg en jobb etter studiene som på et vis handler om klima eller miljø.
– Det skjer utrolig mye spennende i det offentlige, og så er det oppblomstringen av rendyrkede klima- og miljøadvokatfirmaer. Jeg synes også det er utrolig spennende med det rent teoretiske, og drømmer også litt om en karriere innen akademia, forteller han.
– Mange av disse spørsmålene er så komplekse, og det er tidkrevende å gå helt inn i kjernen. Det er utallige handlinger som fører til problemene vi står i, noe som gjør det vanskelig, for å ikke si håpløst, å ta i bruk tradisjonelle ansvarsregler om årsak-virkning. Ingen har alene ansvaret for klimakrisen. Hvordan skal man løse dette problemet på en god måte rettslig? Slike problemstillinger er veldig spennende, avslutter han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.