David Boyd, FNs speisalrapporttør på klima og menneskerettigheter. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Å få jussen og menneske­rettighetene inn i klima­diskusjonen kan føre til endringer

Klima er stadig oftere tema i rettsaler rundt om i verden, og jussen brukes som redskap i klimakampen. 

Torsdag, 3. oktober 2019 - 6:54

- Vi lever in global klimakrise. Å bringe jussen og menneskerettighetene inn i diskusjonen kan føre til mer ambisiøs handling for å løse problemet.

Det sier David Boyd, FNs spesialrapportør på menneskerettigheter og miljø. Han avsluttet forrige uke et tolv dager langt opphold i Norge og skal levere sin rapport til FNs menneskerettighetsråd i mars neste år.

Å snakke om menneskerettigheter knyttet til klima i rettssalen er en økende global trend, mener Boyd, og får støtte av blant andre Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment, som har laget en rapport om temaet tidligere i år.

- Det har vært en bølge av saker knyttet til klimaforandringer de siste fem årene. Klimarettssaken i Norge er en av dem, og denne er også en del av en undergruppe klimarettssaker hvor man mener menneskerettighetene brytes, sier Boyd.

Han mener det ikke er tvil om at klimaendringene vi står ovenfor påvirker menneskerettighetene.

- Jeg har sett dette selv, både i Canada hvor jeg bor, og spesielt under min første FN-reise til Fiji i desember i fjor. Det var hjerteskjærende å se hvilken påvirkning klimaet har på den lille øystaten, sier han.

- Dette er ikke et fremtidig problem. Det er ikke et abstrakt problem. Det er et pågående problem i dag.

Les også: Miljøbevegelsen er vant til å jobbe politisk, men er stadig mer avhengig av juridisk kompetanse, mener advokat Tine Larsen. 

Paragraf 112

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Ankesaken skal opp for Borgarting lagmannsrett 5. november.

Boyd mener altså saken er en del av en større global utvikling hvor menneskerettigheter spiller en viktig rolle av flere grunner.

- For det første er kjernen her at Grunnlovens paragraf 112 sier at alle nordmenn har rett på å leve i et sunt miljø, og at det må gjøres tiltak for å håndtere Norges naturressurser slik at de gagner fremtidige generasjoner også, sier han.

Han mener det er tydelig at paragraf 112 er ment som en rettighetsparagraf, og oppfordrer regjeringen til å revurdere sin tolkning av den.

- Myndighetene mener paragraf 112 ikke er en rettighetsparagraf, men en mer symbolsk paragraf. Som spesialrapportør vil jeg virkelig oppfordre norske myndigheter til å revurdere sin posisjon og anerkjenne at det er en grunnleggende og viktig menneskerettighet, sier han.

- For det andre er saken viktig fordi norske myndigheter fortsetter å bore etter olje når vi vet at vi ikke engang kan brenne det vi har hvis vi skal holde oss innenfor Paris-avtalen, sier Boyd.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, som er partshjelp i klimasøksmålet, sier på forbundets sider at det er oppsiktsvekkende at Boyd så tydelig «ber den norske regjering om å snu i tolkningen av sin egen grunnlov».

Få ganger tidligere har norske myndigheter fått så tydelig kritikk for håndhevingen av egen grunnlov. Kritikken fra Boyd er med på å gi økt tyngde til klimasøksmålet, når det skal opp i lagmannsretten, sier Lundberg på forbundets egne sider.

Etter Norgesbesøket kalte Boyd det er paradoks at Norge gjør så mye bra for klimaet, men likevel fortsetter å bygge ut oljenæringen. Ovenfor Dagbladet avviser olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) kritikken: 

- For meg er ikke det et dilemma. Hadde det vært et alternativ å skru av alle oljekranene og verden ville fungert, så hadde man selvfølgelig gjort det. Men energien som kommer fra olje, gass og kull har betydning for hvordan mennesker lever sine liv. Og at man i det hele tatt kan leve de livene man lever, sier han til avisa. 

Klima i retten

Ifølge Grantham Research Institute var det frem til mai i år over 1000 klimarettssaker bare i USA. Ifølge instituttet har klimaet funnet veien inn i rettsalene i 28 land de siste ti årene.

- Disse rettssakene kommer fordi folk er frustrerte over de folkevalgtes motvilje mot å gjøre tiltak for klimaet, sier David Boyd.

Han trekker frem rettssakene i Nederland og Colombia som gode eksempler, og mener det er interessant at såpass mange av dem ender i favør av klimaet.

Boyd peker på at klimasaken samler folk i alle aldre rundt om i verden, og mener søksmål kan være et kraftfullt virkemiddel for å oppnå forandring.

- Det samme gjelder menneskerettighetene. Det inspirerende med å se på klimaforandringene med et menneskerettighetsperspektiv er at menneskerettigheter kan forandre verden, sier han, og fortsetter:

- Se på antislaveribevegelsen, kvinnerettighetsbevegelsen, urbefolkningsrettighetsbevegelsen, borgerrettighetsbevegelsen – dette er alle eksempler hvor menneskerettigheter ble brukt på en kraftfull måte for å drive frem samfunnsendringer til det bedre, og jeg tror det er dit vi har kommet når det gjelder klimaendringene.

Mellom jus og politikk

Ole Kristian Fauchald er professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO og kommer i disse dager med boka «Mellom jus og politikk - Grunnlovens § 112» sammen med Eivind Smith.

Ole Kristian Fauchald. Foto: UiO
Ole Kristian Fauchald. Foto: UiO

De to er redaktører for boka som har samlet bidrag fra en rekke forskere og praktikere med bakgrunn i rettsvitenskap, statsvitenskap og filosofi.

Fauchald mener det er vanskelig å behandle spørsmål om klima og rettigheter i en rettssal fordi det ofte er vanskelig å koble enkelthendelser eller virkninger opp mot spesifikke klimautslipp.

- Det er mulig dette vil bli mindre problematisk i tiden fremover, og at man finner bedre løsninger på å påvise årsaker og virkninger. En annen utfordringer der saker anlegges mot staten er hva statene eventuelt har av motstående plikter, sier han.

Han tror det er sannsynlig at antallet saker som handler om klima vil øke i verdens rettssaler, og at vi vil se flere saker i Norge hvor paragraf 112 brukes.

- Det er nå veldig få som hevder at § 112 ikke er en rettighetsbestemmelse. Men det er stor uenighet om innholdet i rettighetene og i hvilke sammenhenger de aktualiseres, sier han.

Kan få flere

Professor Fauchald sier Norge tradisjonelt ikke er veldig glad i å la domstolene få siste ord i spørsmål i grenselandet mellom jus og politikk, og påpeker at det er en vanskelig tematikk vi beveger oss inn i i forbindelse med klimarettssaken som skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.

- Det er nok retten til informasjon i beslutningsprosessen frem mot myndighetenes vedtak som vil være kjernen i slike saker og hvor 112 kan få betydning, tror Fauchald:

- Hvis man har prosesser hvor man reelt ikke vurderer alternative løsninger med tanke på klimavirkninger og ikke utreder klimakonsekvensene av vedtakene man fatter kan det være at det bryter med denne paragrafen.

I boka ser ikke Fauchald og Smith bare på klimasøksmålet. De ser også på villaks og utbygging i strandsonen som to aktuelle caser.

- Kunne man tenke seg at 112 kunne kommet inn i slike saker? Konklusjonen er at bestemmelsen kan være relevant, men i ulik grad, sier han.

Ledige stillinger:

LOGO Stavanger kommune
Stavanger kommune
Søknadsfrist: 
20.10.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.10.2019
LOGO Gjenopptakelseskommisjonen
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Søknadsfrist: 
21.10.2019
LOGO Politiet
Politiets Fellestjenester (PFT)
Søknadsfrist: 
21.10.2019
LOGO Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet, Alta
Søknadsfrist: 
21.10.2019
LOGO Københavns Universitet
Københavns Universitet, Det Juridiske Fakultet
Søknadsfrist: 
23.10.2019
LOGO NVE
NVE Energimarkedsrett, Reguleringsmyndighet for energi
Søknadsfrist: 
24.10.2019
LOGO NVE
NVE Seksjon for juridisk rådgivning
Søknadsfrist: 
24.10.2019
LOGO Oslo Met
OsloMet
Søknadsfrist: 
29.10.2019
LOGO Høgsterett
Noregs Høgsterett
Søknadsfrist: 
30.10.2019
LOGO Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Innlandet
Søknadsfrist: 
31.10.2019
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
31.10.2019
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
06.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019