Hans Tore Høviskeland er førstestatsadvokat i Økokrim. Foto: Tore Letvik

Vil ha flere anmeldelser i kampen mot miljøkriminalitet

– Bekjempelsen av miljøkriminalitet kan bli mer effektiv. Selv om flere miljøkriminalitetssaker saker nå blir avgjort med overtredelsesgebyr, må de alvorligste sakene anmeldes. Videre blir det viktig at Økokrim er til stede ved det grønne skiftet.

Onsdag, 5. januar 2022 - 6:59

Dette sier Hans Tore Høviskeland i Økokrim til Juristen. I over 20 år har førstestatsadvokaten vært en lederskikkelse i kampen mot miljøkriminalitet her i landet. Han peker på at det bør være et felles ansvar å anmelde, og å engasjere seg, dersom man blir vitne til at det begås kriminalitet mot miljø og natur.

Økokrim har, i noen større økonomiske saker og etter omfattende straffeforfølgning, tiltale og rettsbehandling, fått krass kritikk etter at tiltalte har blitt frifunnet etter å ha vært siktet og tiltalt gjennom mange år. De som arbeider med miljøkriminalitet i Økokrim har vært forskånet for kritikk for saker de har hatt, og tvert om opplevd mye ros for sin bekjempelse av miljøkriminelle. Politietterforskernes arbeidsfelt på miljøkrim er ekstremt stort og krevende, og med et spenn som kan gå fra å slå ned på ulovlig fangst av hummer og illegal skyting og utførsel av trost, til å stille for retten miljøverstinger som med viten og vilje står bak forurensningsutslipp hvor naturen påføres alvorlig, langvarig, og kanskje permanent skade.

Til nå har ca. 18 personer i Økokrim jobbet dedikert med å avdekke, etterforske og å iretteføre alvorlige brudd på miljølovgivningen, i tillegg til å gi spesialbistand til, og dele sin kompetanse med, landets 12 politidistrikter i miljøkrimsaker.

– Hurdals-plattformen gir håp om at det både blir tatt grep for å styrke bekjempelsen av miljøkrim, og at denne form for kriminalitet blir tatt mer på alvor, sier Høviskeland.

– I tillegg blir det viktig at Økokrim er tilstede ved det grønne skiftet for å forhindre og følge opp saker hvor for eksempel noen misbruker stønadsordninger relatert til miljøtiltak. Det blir viktig at slike stønadsordninger ikke misbrukes og ikke mister sin troverdighet. Således vil nok flere i Økokrim kunne bli involvert i å jobbe med disse sakene, fordi det dreier seg om både miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet. Her har Økokrim en viktig oppgave, sier Høviskeland.

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om klima- og miljørett - les flere av sakene her

Høyere på dagsorden

Førstestatsadvokaten mener den globale vinden som nå blåser for skjerpet miljøbevissthet og kamp for klima og miljø også vil kunne gjenspeile seg i myndighetens prioriteringer når det gjelder å slå ned på de som skader og ødelegger vår felles natur.

– Jeg tror at det er naturlig at klima og miljøkriminalitet kommer høyere opp på dagsorden nå som klima og miljøspørsmål generelt sett har fått sin rettmessige plass, sier Høviskeland som begynte i Økokrim i 1998.

Økt deling av miljøkrim-informasjon, grundig internasjonalt etterretningssamarbeid, og skjerpet fokus på at «små» straffbare overtredelser i mange tilfeller også må retteføres. Dette er noen av virkemidlene som førstestatsadvokaten nevner i kampen mot miljøovergriperne. Han mener lovgiverne stort sett har gjort jobben sin, og er svært glad for at både den nye regjeringen så vel som påtalemyndighetens øverste leder, riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, har sendt ut klare signaler om saker som skal prioriteres.

– Jeg er veldig glad for Støre-regjeringens Hurdals-erklæring hvor det i Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform fremgår at de vil styrke innsatsen mot fiskeri og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt, og lede an i innsats for å stanse plastforurensningen i havet. Den utviklingen blir spennende å følge videre, for jeg mener også at lovgiver har vært flink til å skape en omfattende god miljølovgivning. Men oppfølgingen har ikke alltid vært like god, sier Høviskeland.

Han forteller at det ikke bare er de store, spektakulære sakene, som Vest Tank-saken, som er viktig å straffeforfølge. Vest Tank- eller Sløvåg-ulykken – oppsto da en tank med giftig avfall eksploderte, skadet en annen tank, slik at det giftige innholdet rant ut og brant opp. Brannen skapte en stor giftsky som spredte seg i området rundt Sløvåg i Sogn og Fjordane.

Sammen med tidligere kollega Tarjei Istad vant Høviskeland i 2014 den høythengende internasjonale prisen «IAP Prosecutor of the Year Award» for sitt arbeid etter VestTank-eksplosjonen på Vestlandet. I VestTank-saken ble de tiltalte dømt til Norgeshistoriens strengeste fengselsstraff for alvorlig miljøkriminalitet.

Misbruk av tilskudd

– Dette var en viktig sak, men jeg vil samtidig rette fokus på at også mindre saker kan være viktige for bekjempelse av miljøkriminalitet. Som den såkalte Oftenes-saken, som var en plan- og bygningslovsak, men også Sandvikselva-saken om forurensning er eksempler på gjennomarbeidede sakskomplekser som blir stadig henvist til i senere straffesaker, sier Høviskeland og som gledet seg over at Maurud tidlig satte fingeren på betydningen av også å gå etter mindre saker.

– Rett etter at han overtok som riksadvokat uttalte Maurud at det kan forekomme lovbrudd hvor de negative virkningene på miljøet i den enkelte sak ikke er så stor, for eksempel bygging i strandsonen eller et inngrep i et lite myr-område. Og at, selv om det enkelte sak kanskje ikke fremstår som alvorlig, så kan det med mange slike overtredelser samlet sett få alvorlig konsekvens i et nasjonalt perspektiv, og at det derfor er viktig å ha fokus også på slike inngrep. Ved å se på helheten. Og jeg kunne ikke vært mer enig, sier førstestatsadvokaten.

Miljøkrim-etterforskerne opplever alt fra mindre overtredelser til alvorlig miljøforurensing, men også kriminelle som kynisk misbruker ordninger som er ment for å gi folk mulighet til å bli kvitt avfall og i tillegg få betalt for det.

– Sett i forhold til andre land mener jeg vi i Norge har en generøs tilskuddsordning når det gjelder miljøet, og dessverre skjer det misbruk av disse ordninger. Et eksempel var en sak der en mann leverte inn plastbåter til returordning for plastbåter, og jukset med veiingen. Slik at det fremsto som at det de leverte inn veide mer, og dermed fikk de høyere utbetaling i returordning fra Miljødirektoratet, altså bedrageri, sier Høviskeland. 

Mannen som ble dømt fikk to års ubetinget fengsel for grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri av en offentlig miljøtilskuddsordning. I tillegg ble mannen dømt til å betale en erstatning på kr. 2,87 mill. til Miljødirektoratet.

– Vi mener å ha grunn til å frykte at antall slike saker vil øke, og vi tror dessverre at mørketallene er store, sier Høviskeland som forteller at de nå også etterforsker en tilsvarende sak med misbruk av returordninger.

I mengden av miljøovergrep og kriminalitet trekker han fram et annet eksempel.

Det gjelder utslipp av fluorholdige gasser, som isolert sett kan være små utslipp, men når det blir mange nok så kan det påvirke klimaet.

– Utslipp av gass til luft tror jeg også er noe som det kommer mer fokus på i tiden fremover. For når man ser enkeltsaken så velter ikke den verdensklimaet, men samlet så blir det, eller kan bli, alvorlig.

Internasjonal miljøkrim

Blant de 18 etterforskerne som primært jobber med miljøkriminalitet hos Økokrim er det både personer med juristbakgrunn, bakgrunn fra politihøgskolen, en revisor, kjemiker og biolog. Og to konsulenter. I tillegg vil andre i Økokrim også jobbe mer med etterretning og forebygging på miljøkriminalitetsområde.

– Vi har stor tro på at vår tverrfaglighet gir oss styrke og gjennomslagskraft, sier Høviskeland som erfarer at miljøkriminaliteten også blir mer internasjonal.

– Vi ser mye bevegelse over landegrensene og har hatt straffesaker på det vi kaller beaching av skip. For eksempel at man sender skip ned til Pakistan for opphugging der, altså at man eksporterer avfall ut av landet.  Den økte internasjonaliseringen av miljøkriminaliteten gjør selvfølgelig at vi er opptatt av etterretning, og vi jobber bevisst med å innhente informasjon på dette området for å identifisere, og for å se hvor vi skal sette inn ressursene på en riktig måte. Dette skjer i et nært samarbeid med Interpol, Eurojust, Europol og andre myndigheter som jobber med miljøkriminalitet. Der utveksler vi etterretning, men har også blitt mer bevisst på å samle opplysninger på tvers av distrikter innad i Norge, sier førstestatsadvokaten.

Høviskeland trekker også fram betydningen av forebygging på dette området.

– Politiets primæroppgave er jo å drive forebygging. Samtidig driver forvaltningen også en omfattende forebygging. Og for å få til en offentlig forebygging mener jeg det er viktig at vi har straffesaker på dette for å vise at slik kriminalitet tas på alvor. Og vi har hatt en rekke saker i siste instans, og Høyesterett har selv uttalt at miljølovgivningen er blitt vesentlig skjerpet de senere år, og at det er blitt fulgt opp av praksis.

Vest-Tank-saken oppstod da en tank med giftig avfall eksploderte. (Foto: Politiet)
Vest-Tank-saken oppstod da en tank med giftig avfall eksploderte. (Foto: Politiet)

Oppdagelsesrisiko

– Er dette et område hvor straffens allmennpreventive effekt er stor, etter din mening?

– Jeg mener at dens effekt er veldig stor her. At en notorisk innbruddstyv avstår fra å begå nye innbrudd fordi han kan havne i fengsel har jeg ikke særlig tro på, men jeg har tro på det på miljø-kriminalitetsområdet da det viser seg at det er veldig ofte er lovlydige borgere som begår denne form for kriminalitet, og da tror jeg de tenker som så - hvor stor er oppdagelsesrisikoen? Og hvis jeg blir oppdaget, hvor streng straff får jeg?

– Et eksempel er en sak som vi hadde i Grimstad som gjaldt anleggelse av tennisbane uten tillatelse og å sprenge en større kjeller uten tillatelse i strandsonen. Saken havnet til slutt i Høyesterett hvor hytteeieren ble dømt til fengsel i til 45 dager, sier Høviskeland, som har et stort antall saker å vise til.

Han er også redaktør av Økokrims publikasjon Miljøkrim, hvor en rekke interessante straffesaker og nyheter på miljøkriminalitetsområdet omtales, og lagres på Økokrims hjemmeside.

Høviskeland forteller at Økokrim tar inn for etterforskning rundt 5-8 miljøkriminalitetsaker hvert år.

– Det høres kanskje ikke så mye ut?

– Vi mener ikke det er et lite antall, og sakene er da også nøye plukket ut etter strenge kriterier. I tillegg kommer alle de andre oppgavene vi har med å bistå politidistriktene, og sakene vi fører for retten er jo ofte saker med et stort omfang eller av prinsipiell betydning eller saker som har forgreininger til utlandet, og er tidkrevende og ressurskrevende saker, sier Høviskeland.

Økokrims miljøkrimsaker kommer i tillegg til de saker som etterforskes og retteføres av miljøkrim-etterforskere ved de enkelte politidistrikt. Nytt er det nå også at det i høst ble inngått en samarbeidsavtale med Miljødirektoratet og Politidirektoratet om bekjempelse av miljøkriminalitet. Et samarbeide Høviskeland finner grunn til å berømme.

– Det er et bredt spekter dere skal dekke?

– Ja, det er veldig stort felt som vi deler inn i natur og fauna, kunst og kultur, og forurensningskriminalitet. Inn under området faller også aquakultur. Så har vi i tillegg fått et nasjonalt ansvar for bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet. Således er det en rekke lover å forholde seg til, sier Høviskeland.

Konstant spenning

På spørsmål om han ikke går lei etter å ha jobbet med det samme i så mange år, svarer førstestatsadvokaten:

– Nei, jeg går ikke lei. Det er en konstant spenning som råder da vi står overfor nye problemstillinger hele tiden. For meg er dette viktig og meningsfylt å jobbe med, og betydningen av å bekjempe miljøkriminalitet vil nok bare øke. Vi snakker om lovbrudd som rammer oss alle, og som svekker vårt livsgrunnlag. Ofte ligger det også profittmotiver bak miljøkriminaliteten. Jeg opplever det som svært usolidarisk å berike seg på bekostning av allmennheten ved å ramme den naturen vi alle skal ha felles glede og nytte av. Samtidig er det hele tiden viktig å være objektiv og ydmyk når en arbeider med dette fagområdet, samt hele tiden være bevisst på at straff er det strengeste virkemiddel vi har og derigjennom behandle det med respekt.

Ledige stillinger:

Statsforvalteren i Rogaland: Samfunnsavdelingen
Søknadsfrist: 
30.01.2022
Statsforvalteren i Rogaland: Landbruksavdelinga
Søknadsfrist: 
30.01.2022
Økokrim
Søknadsfrist: 
31.01.2022
Økokrim
Søknadsfrist: 
31.01.2022
Bygg fellesutgifter, Nes kommune
Søknadsfrist: 
31.01.2022
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon Kompetanseutvikling , Oslo
Søknadsfrist: 
01.02.2022
VID vitenskapelige høgskole
Søknadsfrist: 
01.02.2022
STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI
Søknadsfrist: 
02.02.2022
Miljøenheten, Trondheim kommune
Søknadsfrist: 
03.02.2022
Seksjon kompetanseutvikling, Arbeids - og velferdsdirektoratet, Oslo
Søknadsfrist: 
16.02.2022
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
27.02.2022