EMD
(Foto: Candice Imbert)

Rapport: Norsk barnevernpraksis endret etter EMD-dommene

Forrige uke ble Norge nok en gang felt i menneskerettighetsdomstolen, men barnevernet har har endret sin praksis, viser rapport fra OsloMet.

Tirsdag, 14. desember 2021 - 7:13

Fredag forrige uke ble Norge enstemmig felt i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen konkluderte med at en tvangsadopsjon krenket en mors rett til familieliv.

- Jeg er fornøyd med at EMD enstemmig finner brudd på artikkel 8. Det er et alvorlig varselsignal til norsk barnevern at det er kommet to storkammerdommer med kort tids mellomrom, sa kvinnens advokat, Anna Lutina, til Dagbladet.

Også i november i år ble Norge felt i to barnevernssaker som handlet om tvangsadopsjon og omsorgsovertakelse. Norge er felt i 11 av 43 saker som i hovedsak gjelder spørsmål om samvær etter omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon.

Endret praksis

Norsk barnevernpraksis er endret etter dommene i EMD, og det blir gjennomgående «tilrettelagt for mer samvær mellom barn og foreldre enn hva som var vanlig i fylkesnemndene før EMD-dommene». Det konkluderer en rapport fra OsloMet med.

«Målet om gjenforening mellom barn og foreldre opprettholdes også i de aller fleste sakene.»

Forsker og jurist Ingunn Festøy Alvik har gjennomgått 69 avgjørelser hvorav 37 er fylkesnemndsvedtak og 32 lagmannsrettsdommer som er avsagt i perioden 27. mars til 31. desember 2020.

Til OsloMets nettsider forteller Alvik, som står bak rapporten, at det er helt tydelig at norsk barnevernspraksis «har fått med seg det som har skjedd.»

– Det er totalt 43 barnevernssaker mot Norge, og vi har blitt felt i elleve av dem. Mye tyder på at norsk praksis om samværsfastsettelse i domstoler og fylkesnemnder tidligere har vært ganske standardpreget, og at man for tidlig i saksforløpene har lagt til grunn at omsorgsplasseringene av barn skulle bli langvarige, sier Alvik.

Hun peker på at Høyesterett etter tre dommer i 2020 har fastslått hvordan norsk rettstilstand skal være fremover ved slike saker. 

– Høyesterett sier mye av det samme som EMD: At gjenforening med foreldrene skal være utgangspunktet, og at samvær skal fastsettes etter grundige avveininger av den konkrete saken, sier hun. 

- Syvårsgrense

I rapporten konkluderer Alvik med at det fastsettes mer samvær enn hva som var praksis tidligere. Alvik stiller spørsmål om Norge har blitt for flinke.

- I noen av sakene beskrives foreldrene med veldig svak omsorgsevne, det har blitt satt inn betydelige hjelpetiltak og det er lite som tyder på at foreldrenes omsorgsevne vil kunne bedres, sier hun til universitetets sider.

Andre ting som påpekes er at det i noen tilfeller ikke vurderes grundig nok om “barns etniske, språklige, religiøse og kulturelle rettigheter ivaretas.”

Alvik finner også en tendens til at barn under syv år blir hørt.

– Man ser at alle barna som er over syv år, med et par unntak, har fått mulighet til å medvirke og bli hørt. I ganske mange av vedtakene som gjelder barn under syv år sies det bare at barnet ikke er hørt på grunn av barnets alder, sier Alvik. 

Ledige stillinger:

Statsforvalteren i Rogaland: Samfunnsavdelingen
Søknadsfrist: 
30.01.2022
Statsforvalteren i Rogaland: Landbruksavdelinga
Søknadsfrist: 
30.01.2022
Økokrim
Søknadsfrist: 
31.01.2022
Økokrim
Søknadsfrist: 
31.01.2022
Bygg fellesutgifter, Nes kommune
Søknadsfrist: 
31.01.2022
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon Kompetanseutvikling , Oslo
Søknadsfrist: 
01.02.2022
VID vitenskapelige høgskole
Søknadsfrist: 
01.02.2022
STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI
Søknadsfrist: 
02.02.2022
Miljøenheten, Trondheim kommune
Søknadsfrist: 
03.02.2022
Seksjon kompetanseutvikling, Arbeids - og velferdsdirektoratet, Oslo
Søknadsfrist: 
16.02.2022
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
27.02.2022