Juristforbundet melder om rekordmange nominasjoner til Rettssikkerhetsprisen
I år har det kommet inn rekordmange nominasjoner - hele 33 fordelt på 26 nominerte personer og organisasjoner, forteller Juristforbundet.
Juristforbundet deler i år ut Rettssikkerhetsprisen for 16. gang. Prisen skal hedre ekstraordinært arbeid for rettssikkerhet.
Før den uavhengige juryen går i gang med sine vurderinger, har det vært en åpen nominering. I år kom det inn rekordmange nominasjoner, hele 33 fordelt på 26 nominerte personer og organisasjoner, forteller jurysekretær Jan Lindgren.
Listen over nominerte blir ikke offentliggjort, men Lindgren sier at bredden blant de nominerte til prisen er større enn noen gang. Både ildsjeler, jurister i sentrale posisjoner og ideelle organisasjoner finnes på listen. I tillegg kan juryen selv nominere kandidater, forteller han.
Vinneren av Rettssikkerhetsprisen blir offentliggjort i begynnelsen av september.
Rettssikkerhetskonferansen
Prisen deles ut på den årlige Rettssikkerhetskonferansen, som Juristforbundet arrangerer for å rette fokus mot rettssikkerhet i hele sin bredde og særlig mot fagområdet til vinner av prisen.
Konferansen holdes i år 6. oktober i Gamle Logen i Oslo.
– Programmet for årets konferanse er under utarbeidelse, men det vil dekke et bredt spekter av temaer innenfor rettssikkerhet. I tillegg vil årets prisvinner inviteres til å holde det tradisjonelle Rettssikkerhetsforedraget. Konferansen vil bli strømmet direkte, opplyser Lindgren.
– Skapt debatt
– Vi merker at interessen for Rettssikkerhetsprisen er stigende, noe vi i Juristforbundet hilser med begeistring. Styrking av rettssikkerheten har vært en av Juristforbundets høyest prioriterte satsningsområder i mange år.
– De siste årene har pristildelingene skapt en del debatt, noe som vi opplever som positivt. Engasjement og meningsbryting rundt rettssikkerhet og rettsstat er et sunnhetstegn for samfunnet vårt, sier Lindgren.
For to år siden gikk prisen til avtroppende riksadvokat Tor Aksel Busch, mens fjorårets pris gikk til Den norske rettsstaten, representert ved stortingspresidenten, statsministeren, høyesterettsjustitiarius og generalsekretæren i Norsk Presseforbund.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen består i år av lagdommer Susann Funderud Skogvang, politisk redaktør Eirin Eikefjord, førsteamanuensis Anine Kierulf ved Det juridiske fakultet i Oslo, advokat og leder av Advokatforeningen Jon Wessel-Aas og advokat og tidl. justisminister Anders Anundsen.
Hvem kan få prisen?
Rettssikkerhetsprisen deles ut til «én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
- Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
- Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
- Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
- Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.»
Mer om Rettssikkerhetsprisen og liste over tidligere prisvinnere finnes her
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.