Helsetopper på vitneliste i ankesaken om hytteeiere i Sverige
Myndighetenes avveininger bak omstridte karanteneregler kan bli grundig belyst når Borgarting lagmannsrett 10 - 12 mai skal behandle søksmålet mot staten fra nordmenn som har hytte i Sverige.
Det er rundt tusen hytteeiere som står bak søksmålet knyttet til karanteneplikt ved bruk av fritidseiendommer over landegrensen.
Saksøkerne vant fram i Oslo tingrett i februar, men staten anket tingrettens avgjørelse. Det er satt av tre dager til ankesaken som starter i Borgarting lagmannsrett 10. mai.
Advokatene Lars Marius Holm og Lina K. Smorr i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig representerer personene med fritidseiendom i Sverige.
Myndighetenes vurderinger og avveininger rundt karantenereglene kan bli grundig belyst og utfordret i løpet av ankesaken, da flere av toppene i helse-Norge er på vitnelisten. Det gjelder både helseminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg, bekrefter advokat Lars Marius Holm.
Han opplyser til Juristen at saksøkerne har påberopt Guldvog som vitne og at Staten selv har tilbudt Høie og Stoltenberg som vitner.
Vilkårene ble kjent ugyldige
Første runde i rettsapparatet gikk i Oslo tingrett. Der kom retten til at reglene om innreisekarantene for hytteeierne er et inngrep i deres bevegelsesfrihet og rett til respekt for hjem og familieliv
Oslo tingrett skrev i sin dom at retten etter en samlet avveining av alle argumentene – og under sterk tvil – kom til at «konsekvensen av dette må være at de omstridte vilkårene kjennes ugyldige.»
Men hytteeierne vant ikke fram med såkalt midlertidig forføyning. Det betyr at dagens regler har fortsatt å gjelde til saken er rettskraftig avgjort.
– Våre fagmyndigheter har vært tydelige på at karanteneordningen bør være så generell som mulig for å beskytte oss mot importsmitte, og at den bør omfatte personer med fritidseiendommer i utlandet. Regjeringen har fulgt dette rådet. Vi vil derfor anke, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding etter tingrettsdommen i februar.
«Advokatene Holm og Smorr er svært overrasket og skuffet over at Staten velger å anke dommen bare to timer etter å ha mottatt en grundig dom med klare føringer for hvordan rettssikkerheten for berørte grupper bør ivaretas. Domstolen har konstatert inngrep i helt grunnleggende rettigheter og samtidig påpekt at inngrepene mangler begrunnelse, noe som gjør det umulig for domstolen å overprøve disse», het det i en pressemelding fra hytteeiernes advokater etter statens anke - og nå blir det altså ny runde i lagmannsretten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.